Antenner er hos insekter omformede lemmer som sitter på hodet. De kan ha mange ulike former, men er vanligvis lange, leddete og ugreinete.
Antennene er et sanseorgan der viktigste funksjon er lukt, men de kan også brukes til hørsel og berøringssans. Antennene brukes også til artsbestemmelse av ulike typer insekter.
De ulike delene antennene er bygd opp av kalles ledd, altså selve segmentene. I entomologi (læren om insekter) er det vanlig å bruke ordet ledd om inndelingen av lemmer og kropp i deler, i motsetning til hos virveldyr der ordet ledd i hovedsak brukes om overgangen mellom to knokler.
Det første leddet i antennen er festet til insektets hode og kan lett beveges. Utseendemessig er det ofte større enn de resterende.
Neste ledd har også mulighet for bevegelse på grunn av muskler knyttet til det første leddet. Det er på dette leddet man finner en samling av sensoriske celler kalt Johnstons organ, som kan oppfatte vibrasjoner.
De resterende leddene varierer i antall og er uten muskler, men er festet sammen med en membran som gjør at de kan beveges som en helhet.
Insektenes antenner kan ha mange forskjellige former og ulik størrelse. Dette gjenspeiler ulike funksjoner og levevis hos insektene.
De ulike typene antenner hos insekter.
Trådformede antenner er som regel relativt lange og tynne, og de består av flere like ledd. Vi finner denne formen hos blant annet jordsirisser og kakerlakker.
Markkakerlakk (Ectobius lapponicus) har trådformede antenner. Dette er den eneste arten kakerlakk som lever ute i norsk natur.
Sagtakkede antenner er vinklede og hakkete mot den ene siden som gjør at de ligner på et sagblad. Denne typen antenner finnes hos blant annet biller i familien smeller.
Kamformede antenner har segmenter som strekker seg ut i en spiss ut mot en av sidene som gir den en kamlignende struktur. Grønn kamsmeller er kjent for sine kamformede antenner.
Ctenicera pectinicornis, grønn kamsmeller. Foto fra: Mols Bjerge, Danmark
Fjærformede antenner har strukturer som strekker seg ut på hver side av antennen. Disse er hårlignende og varierer i lengde og tykkelse. Flere nattaktive sommerfugler har slike antenner, og fjærmygg har fått navnet sitt fra hannens tydelig fjærformede antenner. Fjærformen er ofte mer utpreget hos hannene, siden de hos mange arter må lukte seg frem til feromoner utskilt av hunnen.
Perleformede antenner har ledd i samme størrelse med en ganske rund form, ofte med en liten innsnevring mellom hvert ledd. Antennetypen minner dermed om perler på en snor. Perleformede antenner er et kjennetegn på gallmygg.
Bladkølleformede antenner har en forstørrelse mot tuppen som danner noe brede, flate strukturer som kan minne om blader. Bladene kan samles, da ligner de en kølle, eller spiles ut som fingre for å gi antennen større overflate og dermed bedre evne til å fange opp molekyler i luften. Billefamilien skarabider, som blant annet omfatter gullbasser og oldenborrer, har vanligvis denne formen på antennene.
Hageoldenborre (Phyllopertha horticola) er en av flere arter i billefamilien skarabider. Skarabider har bladkølleformede antenner. Slike antenner har en forstørrelse mot tuppen som danner noe brede, flate strukturer som kan minne om blader. Disse bladene kan spiles ut for å gi antennene større overflate, hvilket gjør at billen lukter mer.
Knebøyde antenner har en tydelig bøy etter første ledd. Det første leddet er vanligvis langt og de resterende kortere, mens de siste leddene blir bredere og danner en kølleform. Slike antenner er karakteristiske for blant annet maur, stikkeveps og snutebiller.
Gransnutebille (Hylobius abietis) er en svært vanlig snutebille i granskog, særlig i skog som flatehogges. Den er relativt stor (10 - 12 mm) og med tydelig knebøyde antenner med et langt første ledd etterfulgt av flere små som blir bredere og ender i en kølleform. Munnen sitter ytterst på den lange snuten.
Tabanidae, klegg. Hos såkalte «laverestående» fluer, som klegg, ender tredjeleddet på antennene i en spiss. Foto fra: Holmegård Mose, Sjælland
Mange flueantenner er veldig reduserte i størrelse og har ganske få ledd, vanligvis kun tre. Fluer kan deles inn i to grupper som blant annet skilles på antennens utforming.
De såkalt «høyerestående» fluene har en hårbørste på et avrundet tredje ledd. Denne gruppen inkluderer blant annet husfluer, blomsterfluer, spyfluer og kjøttfluer.
De såkalte «laverestående» fluene har ikke et slikt avrundet tredje ledd med hårbørste, derimot har de ofte et tredje ledd som ender i en spiss. Selv om de kan ha litt lengde på antennene, så er de fremdeles bygd opp av få ledd. Denne gruppen inkluderer blant annet klegg, dansefluer og rovfluer.
Antennens funksjon er nesten utelukkende knyttet til sansing, særlig det å oppfatte molekyler i lufta (lukt). Et rikt antall sansehår (sensiller) oppfatter blant annet lukter, temperatur, vibrasjoner og fuktighet. Antenner med større overflate og flere sansehår vil som regel være mer sensitive og kunne oppfatte luktstoffer i mindre konsentrasjoner. Insekter som er avhengig av god luktesans har derfor ofte lengre og/eller mer forgreinede antenner.
Lukter er en viktig faktor i flere deler av insektenes liv. Det er blant annet viktig i forbindelse med paring, leting etter mat, oppfattelse av farer og generell kommunikasjon. Luktstoffer (molekyler i lufta) som treffer sansehårene vil aktivere nervefibre som sender nervesignaler til insektets hjerne, dersom det finnes passende reseptorer for luktstoffene på antennen. Det betyr at ikke alle luftstoffer vil oppfattes av et insekt sin antenne, det avhenger av hva insektet er tilpasset til å lukte. Insektets oppfatning av lukt avhenger også av hvilken blanding av luktstoffer den registrerer.
I hovedsak er det hunnene som sender ut feromonene og hannene som fanger opp signalene. Det er likevel stor forskjell i hvor godt antennene for de ulike artene kan oppfatte lukt. Noen må for eksempel berøre luktstoffet, der andre kan oppfatte det fra lang avstand.
Johnstons organ på det andre antenneleddet kan sanse vibrasjoner, og for noen insekter gir dette dem en form for hørsel. Noen insekter bruker Johnstons organ til å merke vibrasjoner i lufta fra vingeslagene til hunn-insekter av samme art. Johnstons organ kan også bidra til å sanse antennens posisjon og merke vind eller insektets flyvehastighet.
Antenner brukes også til å aktivt føle seg fram med. Dette er spesielt viktig for nattaktive insekter. Mekanoreseptorer på tuppen av antennen sanser posisjon, tekstur og form på objekter i mørket. Kakerlakker er et eksempel på insekter som aktivt bruker antennene når den skal navigere. Berøringssansen til antennene kan også brukes til kommunikasjon hos artsfrender, som hos maur, som kan bruke antennene til et slags «håndtrykk» for å bekrefte at de tilhører samme maurkoloni.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.