Polymorfi, polymorfisme, er en normal forekomst av to eller flere ulike former for individer innenfor en art, som atskiller seg i form og/eller funksjon. Se også dimorfi.

Balansert polymorfisme er best kjent, og karakteriseres ved at ulike individgrupper bestandig er til stede samtidig i én og samme populasjon. Polymorfi forekommer hos kolonidyr som hydroider og mosdyr, som har ernærings-, forplantnings- og forsvarsindivider, og hos samfunnsdannende insekter som maur, bier, veps og termitter, hvor en vidtgående arbeidsdeling og spesialisering er gjennomført. Eksempelvis består bisamfunnet av arbeidere (sterile hunner), en dronning (en forplantningsdyktig hunn) og droner (hanner).

Arvelig polymorfisme karakteriseres ved at individer som er normale medlemmer av en populasjon, opptrer samtidig med skarpt atskilte egenskaper. Ett eksempel er at mennesker i en befolkning kan klassifiseres i henhold til blodgrupper (AB0-systemet, Rhesus-systemet og så videre), som nedarves etter genetiske lover.

Forbigående polymorfisme foreligger når to former eksisterer sammen innenfor en populasjon bare gjennom en kortere tid, mens den ene form er i ferd med å erstatte eller fortrenge den andre. Dersom forskjellige individgrupper er lokalisert til ulike geografiske regioner, foreligger geografisk polymorfisme.

Flere typer organismer som for eksempel mange insekter og rustsopper går gjennom en fastlagt rekke av ulike stadier i løpet av livet. Dette er en type polymorfisme som kalles pleiomorfisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.