Gate- og vegbelysning er den offentlige belysning av gater, veger og plasser i byer og tettbebygde strøk. Det er også vanlig at motorveger og andre viktige veger har elektrisk belysning.
gatebelysning
Gatebelysning. Gasslykten Fiat Lux, som ble gitt som gave til Oslo av det engelske firmaet som bygde byens gassverk. Den ble første gang tent i januar 1848 og var plassert på Stortorget.
Lyskilder
Tradisjonelt har kvikksølvdamplamper og lav- og høytrykks natriumlamper vært mye brukt til veibelysning. På hovedveier og veier med stor trafikk har lavtrykks natriumdamplamper vært spesielt mye brukt. Det gul-oransje monokromatiske lyset som disse gir, har et spesielt høyt lysutbytte, som også sammenfaller godt med øyets følsomhet for farger. Men i dag er det lamper med LED-pærer som helt har overtatt, og all ny vei- og gatebelysning som monteres i dag er LED-basert. Høyt lysutbytte, lavt energiforbruk og spesielt lang levetid er LED-lampenes store fortrinn.
Historikk
Gatebelysning fantes allerede i antikkens Roma i form av oljelamper ved husportene. Det drøyde til 1300-tallet før oljelamper begynte å bli vanlig i middelalderens Europa. Gjennomført offentlig gatebelysning i europeiske byer ble tatt i bruk i Paris i 1667, Amsterdam i 1669, Hamburg i 1675, Haag i 1678, København i 1681, Berlin i 1682, Wien i 1687, London i 1739.
I Norge var hornlykter den første måten å belyse gatene på. Disse måtte borgerne ved offentlige påbud stille i vinduene som vendte mot gatene (1524). De ble avløst av bek- og tjærefakler anbrakt ute i selve gaten (1558). På 1700-tallet bevilget bykassen i Oslo et beløp til anskaffelse av tranlamper (koler), og det ble ansatt en egen lykteinspektør.
Bruken av petroleum satte fart i utviklingen av oljelykter. Bruk av steinkullgass til belysning resulterte i mer gatebelysning i byene, som etter hvert fikk egne gassverk. Gasslyktene ble som regel anbrakt på fortauene langs kantsteinen. Gassbelysning ble innført i London i 1814, Göteborg i 1846, Oslo i 1848, Stockholm i 1853 og København 1857.
Oppfinnelsen av den elektriske buelampen og senere glødelampen med stadig større lysstyrker ga nye og store muligheter for utvikling av gatebelysning. I begynnelsen av 1900-tallet fortrengte det elektriske gatelyset med glødelamper etter hvert gasslysene.
Tenning og slokking av elektrisk gatelys foregikk opprinnelig for hånd. Etter hvert gikk man over til å bruke automatiske tidsbrytere som ble regulert én gang i uken. Senere kom automatisk tenning og slokking ved hjelp av fotoceller, som igjen ble avløst av sentral styring fra en gatelyssentral. Fra 1970-årene ble datateknikk mer og mer tatt i bruk i overvåkingen og styringen av gatelyset.
Hammerfest var den første byen i Norge som fikk elektrisk gatelys, etter en brann i 1890. Oslo (Kristiania) var den første hovedstaden i Europa som tok i bruk elektrisk gatelys, det var i 1892.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.