Lysutbyttet for en lyskilde er forholdet mellom avgitt lysfluks (lysstrøm) og den elektriske effekt lyskilden opptar. Lysutbyttet angis i lumen per watt (lm/W).

Med det spektrale lysutbyttet forstår man forholdet mellom lysfluks og utstrålt energi ved samme bølgelengde, angitt som funksjon av bølgelengden. For det normale lysadapterte øyet er det maksimale spektrale lysutbyttet 680 lm/W ved en bølgelengde på 555 nm, hvor øyet har sin maksimale følsomhet. For kortere og lengre bølgelengder avtar lysutbyttet raskt (se lysmåling). Lysutbyttet er altså avhengig av den spektrale fordelingen av strålingen og er størst hvis den sendes ut i det området hvor øyets følsomhet er størst.

I stedet for lysutbytte kan man angi lysvirkningsgraden, som er forholdet mellom lysutbytte og det lysutbyttet man ville fått hvis all strålingen hadde hatt den bølgelengden som svarer til øyets maksimale følsomhet. Vanlig ved elektriske lyskilder er imidlertid at lysutbyttet angis som forholdet mellom lysstrømmen fra lampen og den elektriske effekten som tilføres lampen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.