bergnebb

Arten finnes fra Svartehavet og Middelhavet til Marokko i sør og Norge i nord. I Norge er den utbredt hovedsakelig i sør, opp til Trøndelag. Den er sjelden lenger nord.

Om sommeren er bergnebben en livlig art langs fjæra og ned til 10–20 meters dyp. Om vinteren trekker den ut på dypere vann, gjerne ned til 50 meter. Fra Oslofjorden er det imidlertid funn av bergnebb i trålfangster fra 160 meters dyp.

Bergnebb synes å like seg best på steinbunn med mye alger. Den er ikke særlig sky og lar seg lett se. Ungfiskene finnes også blant ålegress på grunt vann.

Føden til bergnebbene er særlig muslinger og krepsdyr, men de spiser også blåskjell, tanglus og tanglopper. Til mer tilfeldig føde spiser de også snegler, sekkdyr, børstemark og rekebarn.

Bergnebbene blir kjønnsmodne rundt treårsalderen i Norge. Gytingen foregår vanligvis i juni–juli. Hannen har i gytetiden flere rekker med små, røde prikker på forkroppen under sidelinjen, mens hunnen har mørke striper på buken. Opptil tre uker vokter hannen et revir på 0,5-2 m². Hunnen søker etter reviret, og leken foregår parvis.

De pelagiske eggene har en diameter på ca. 1 millimeter og klekkes etter fire døgn når vanntemperaturen er 20 grader. Larvene lever pelagisk i ca. én uke, og søker etterpå ned til bunnen.

Bergnebb brukes nå som «pussefisk» innen lakseoppdrett; den fjerner lakselus, en hoppekreps-art som parasitterer huden til laks og som er et stort problem innen oppdrettsnæringen. Denne bruken har medført at bergnebb nå blir hardt beskattet langs hele kysten.

Dessverre er det fortsatt lite kunnskap om hvor hard beskatning arten tåler. Fisket er regulert gjennom kvotebegrensninger, minstemål, redskapsbegrensning og tidsbegrensning. Fiskeridirektoratet regulerer fisket og utsteder nye regler hvert enkelt år.

• leppefiskfamilien
• pussefisk
• fiskeoppdrett