ammonitter – oldtidsfolk

oldtidsfolk som holdt til øst for det gamle Israel (Transjordan). Betegnelsen stammer fra det gammeltestamentlige personnavn Ammon som ifølge 1 Mos var sønn av Abrahams nevø Lot i en incestuøs forbindelse mellom Lot og en av hans døtre. Kildene til kunnskap om ammonittene er, foruten Bibelen, arkeologiske og epigrafiske. Assyriske kilder nevner ammonittene på 700-tallet f.Kr. Den ammonittiske sivilisasjonen blomstret særlig i jernalderen (1200–500-tallet f.Kr.). Ifølge GT lå ammonittene stadig i krig med israelittene. Språket deres, som i mangel av et bedre ord kalles «ammonittisk», er kjent gjennom lokale innskrifter. Språket er vest–semittisk og nær beslektet med ugarittisk, hebraisk, moabittisk og fønikisk. Ammonittenes hovedgud var Milkom. Arkeologiske utgravninger har vist at ammonittenes hovedby Rabbath–Ammon, eller Rabbah, hadde bosetning allerede i paleolittisk tid og var en mektig bystat i mellombronsealderen (1700-tallet f.Kr.) Etter en forfallsperiode ble byen, som i hellenistisk tid het Rabbatamana, gjenoppbygd og utvidet på midten av 200-tallet f.Kr. Den fikk navnet Philadelphia og ble etter hvert innlemmet i Dekapolis. I dag ligger Jordans hovedstad Amman på ruinene av oldtidsbyen.