polskfødt tysk revolusjonær politiker. Deltok som ung i den illegale kampen mot tsarveldet i Polen og flyktet til Sveits i 1889. I 1898 slo hun seg ned i Tyskland. Arbeidet aktivt i Den annen internasjonale og deltok ivrig i striden mot Eduard Bernstein og revisjonismen.
Etter krigsutbruddet 1914 gikk hun sterkt imot den sosialdemokratiske borgfredspolitikk og var en lidenskapelig antimilitaristisk agitator. Fra 1915 til krigens slutt satt hun med korte avbrudd i fengsel. I 1916 var hun en av initiativtagerne til den sosialistiske opposisjonsgruppe, senere kjent som Spartakusforbundet, og hun ble gruppens ledende ideolog. Hun og hennes medarbeider Karl Liebknecht ble skutt av en gruppe reaksjonære offiserer i forbindelse med det mislykkede spartakistopprøret i Berlin januar 1919.
Rosa Luxemburg øvde stor innflytelse på sin samtid og har også hatt stor betydning senere. Hun oppfattes som en eksponent for den “demokratiske kommunisme”. Med sin tiltro til spontane masseaksjoner og avvisning av Lenins demokratiske sentralisme ble Rosa Luxemburg også en viktig inspirasjonskilde for mange intellektuelle på venstresiden under den politiske radikaliseringen i 1960- og 1970-årene. Hennes teoretiske hovedverk er Die Akkumulation des Kapitals (1913). På norsk er utgitt Skrifter i utvalg (2 bd. 1973)