Neavassdraget

Neavassdraget, vassdrag i Sør-Trøndelag, med kilder i fjelltraktene rundt Nesjøen (950 moh.) i Sverige og utløp i Trondheimsfjorden i Trondheim. Nedenfor Selbusjøen heter elva Nidelva. Ovenfor utgjør Nea  hovedløpet. Største lengde 153 km, samlet nedbørsfelt 3110 km2. Viktigste bielver er Tya fra sør og Lødølja og Rotla fra nord. Helt fra begynnelsen av 1900-tallet har kraftutbygging i dette vassdraget vært grunnlaget for elektrisitetsforsyningen av Trondheim by og Klæbu kommune.

Selbu Energi har egen kraftproduksjon i sideelver som renner ut av Selbusjøen (Slind og Julskaret kraftstasjoner, til sammen 27 MW, 96 GWh).

Nidelva regnes på grunn av den jevne vannføringen sommer og vinter som en av landets beste sportsfiskeelver for både laks og sjøørret. I Trondheim gjør elva en stor sving som danner en del av byens havn (Elvehavnen). Nidelva danner fossene Hyttfossen, Fjæremsfossen, Nordsetfossen, Øvre Leirfoss og Nedre Leirfoss. Den er utbygd med åtte kraftstasjoner (2009) med til sammen 240,7 MW i maskininstallasjon, hvorav den eldste begynte å produsere allerede i 1901. Total midlere årsproduksjon i denne delen er 1053 GWh. Den største, Bratsberg kraftverk, med inntak direkte fra Selbusjøen og med utløp nedenfor de andre fem stasjonene, ble bygd fordi de eldre stasjonene hadde for liten slukeevne (maksimal MW-ytelse) gjennom rørsystem og turbiner.

Nea og Tya er utbygd med ni kraftstasjoner med en samlet maskinkapasitet på 409,5 MW og en midlere årsproduksjon på 1548 GWh. Størst er Nea kraftverk (175 MW, 675 GWh). I samme fjellhall ligger Tya kraftverk (42 MW, 188 GWh), som nytter en fallstrekning i elva Tya i Tydalen og bielva Lødølja fra nordsiden. Nedre Nea kraftverk (66 MW, satt i drift 1989) ble bygd i parallell med Heggsetfoss kraftverk (33 MW, satt i drift 1962) fordi denne hadde for liten slukeevne. Samlet midlere årsproduksjon i hele Neavassdraget, inkludert Nidelva, er 2697 GWh. Samlet installert ytelse er 677 MW.

De viktigste magasinene i Neavassdraget er Essand-/Nesjøen, Sylsjøen, Stuggusjøen og Finnkoisjøen. Ved en 29 m høy demning i Nea litt ovenfor Vessingfoss kraftverk er Nedalsmyrene lagt under vann, slik at Essandsjøen og Nesjøen utgjør én sjø med høyeste reguleringhøyde 733 moh. og nedre reguleringshøyde hhv. 722 og 710 moh. Denne kunstige sjøen på 66 km2 er den mest verdifulle for kraftproduksjonen i vassdraget.

Historikk. Oppdemmingen av Essand-/Nesjøen og Stuggusjøen ble planlagt 1917. Etter at krigen brøt ut i 1940, gav NS-regjeringen Trondheim Elektrisitetsverk «ved en enkel forordning» tillatelse til regulering av Essandsjøen og Stuggusjøen for å øke vintervannføringen gjennom kraftstasjonene i Nidelva. Demningsarbeidene startet allerede vinteren 1940/41, men arbeidene ble avsluttet først 1947 for Essanddemningen. Saken var omstridt under konsesjonsbehandlingen fordi planen omfattet neddemming av et botanisk fredet myr- og sandområde med rikt dyreliv. Den medførte også flytting av Trondhjems Turistforenings hytte, Nedalshytta. Sylsjödemningen er plassert på svensk side av grensen. Den stod ferdig 1952. Steinkistedemningen for Stuggusjøen ble erstattet av betongdemning 1965.

Utbyggingen av Nea kraftstasjon ble planlagt i 1950-årene som et større prosjekt enn Trondheim hadde bruk for på den tiden. Tilgang på lånekapital for investeringer i kraftutbygging var den gang kvoteregulert. Et samarbeid ble derfor innledet med Stockholm Elverk for finansiering med svensk kapital. Kapitalen skulle tilbakebetales gjennom kraftlevering til Stockholm. Saken om bruk av vannkraftressurser på denne måten, avtale om kontraktsvilkår for kraftleveringen og bygging og bruk av ledningsforbindelse til Sverige ble brakt opp på riksplan. Den ble godkjent ved behandling i Stortinget 1955. Dette førte til at staten bygde og eide den første kraftledningen mellom samkjøringsnett i Norge fra Nea kraftstasjon og inn til det svenske såkalte stamnettet. På grunn av liten produksjon i kraftsystemet i Trøndelag den første våren stasjonen var i drift, ble imidlertid kraft levert fra Sverige til Norge, og nytten av kraftutveksling mellom landene ble på denne måten demonstrert. Dette samarbeidet bidrog til at nye avtaler om kraftutveksling og kraftsamarbeid ble inngått. Nye overføringsledninger ble bygd i andre deler av landet, og samarbeidsorganet Nordel ble dannet. Utbyggingen av Heggsetfoss kraftstverk i Nea ble finansiert ved en lignende avtale med Stockholm Elverk, også da med den svenske Handelsbanken som långivende bank.

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 2 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Kraftselskaper og kraftverk

Knut A Rosvold

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.