Mustafa Kemal

tyrkisk offiser og politiker, Tyrkias første president 1922–38. Han var født i Saloniki. Under den første verdenskrig slo han britene i to slag på Gallipoli-halvøya 1915, og den tyrkiske presse priste ham som «Istanbuls redningsmann». Etter krigen fikk han en stilling i krigsministeriet. I 1919 ble han inspektør for hæren i det østlige Lilleasia, og her satte han seg i spissen for en nasjonal bevegelse som skulle kjempe for et fritt og uavhengig Tyrkia. Han samlet en nasjonalkongress i Sivas med deltagere fra hele Lilleasia, og sent i 1919 flyttet denne over til Ankara. I 1920, da britene formelt innledet okkupasjon av Tyrkia og oppløste nasjonalforsamlingen i Istanbul, proklamerte kongressen seg som bærer av den nasjonale suverenitet med Mustafa Kemal som statens førsteminister. Etter å ha konsolidert sin stilling militært i krig mot ententen og grekerne 1920–22, utropte han republikken og ble valgt som dens første president i november 1922. Fredstraktaten i Lausanne 1923 anerkjente Tyrkia som fullt selvstendig stat. I 1924 opphevet Mustafa Kemal kalifatet og innledet sitt omfattende arbeid for å omdanne Tyrkia til et vestlig samfunn. Sentrale elementer i dette arbeidet var en klar sekularisering av samfunnet, innføring av det latinske alfabetet og statlig styring av økonomien. Hans store fremgang skyldtes hans fremragende politiske og organisatoriske dyktighet, hans militære og nasjonale prestisje og hans til tider hensynsløse behandling av motstanderne. Sin diktatoriske styremåte begrunnet han med nødvendigheten av i løpet av kort tid å legge grunnlaget for et virkelig demokrati i Tyrkia. I forbindelse med et påbud om at alle tyrkere skulle ha et familienavn, ble han av nasjonalforsamlingen hedret med navnet Atatürk (Tyrkernes far, 1934).