bey

Artikkelstart

Bey er en tittel med opprinnelse i Seldsjukkriket i Anatolia og Det osmanske riket (Tyrkia), der den eldre formen beg opprinnelig var en betegnelse for en slags arvelig høyadel, eller fyrster, som styrte landområder underlagt sultanen.

Faktaboks

Uttale
bej
Etymologi
tyrkisk ‘herr’, av beg ‘fyrste’
Også kjent som
beg

I moderne tid er bey brukt også i høflig tiltale i Nord-Afrikas tidligere tyrkiske provinser, for eksempel i Egypt og Tunisia, med betydning tilsvarende engelsk sir. Som tittel ble uttrykket alltid benyttet etter navnet; i høflig tiltale for eksempel i egyptisk-arabisk salam alaikum, ya bey, «goddag».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg