Gallipolifelttoget var det fransk-britisk angrepet på Tyrkia (Det osmanske riket) i 1915 under første verdenskrig. De allierte ønsket å tiltvinge seg adgang gjennom Dardanellene og få fri forbindelse med Russland. Planen var i hovedsak utarbeidet av den britiske marineminister Winston S. Churchill.

19. –20. februar 1915 ble fortene ved inngangen til stredet bombardert. 18. mars foretok angrepsflåten et gjennombruddsforsøk, men tre slagskip sank etter å ha støtt på miner, og to ble sterkt skadd. Forsøket på å forsere innløpet til Konstantinopel ble oppgitt. Det var imidlertid bestemt at en britisk-fransk styrke på cirka 120 000 mann skulle foreta landgang på Gallipolihalvøya.

Tyrkerne rådde over 60 000 mann. 25. april begynte landsettingen på sørspissen av halvøya. Tyrkerne var forberedt, og landgangstroppene klarte bare å sette seg fast på en smal landstrimmel. I juli fikk de allierte styrkene betydelige forsterkninger, og det ble besluttet en ny landsetning i Suvlabukta. I tiden 6.–21. august foregikk voldsomme kamper uten at noen fremgang ble oppnådd. Spørsmålet om å gi opp felttoget ble tatt opp høsten 1915 av de allierte. Omkring årsskiftet lyktes det å trekke troppene vekk fra Gallipoli nesten uten tap.

I kampen om Gallipoli var det av begge parter satt inn cirka 750 000 mann. Tyrkerne hadde et tap av døde, sårede og savnede på 200 000 mann. De tilsvarende britiske tap var 120 000 mann, dertil kom 10 000 syke, hvorav mange døde. De franske tap kom i tillegg. Den mislykkede operasjonen førte til at Churchill måtte gå av som marineminister.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.