Gallipolifelttoget

Britiske soldater på vei mot Gallipoli. Bildet er tatt i mai 1915.
Tyrkiske soldater på Gallipoli, 1915.
Av /Library of Congress.

Gallipolifelttoget var det fransk-britisk angrepet på Tyrkia (Det osmanske riket) i 1915 under første verdenskrig. De allierte ønsket å tiltvinge seg adgang gjennom Dardanellene og få fri forbindelse med Russland. Planen var i hovedsak utarbeidet av den britiske marineminister Winston S. Churchill.

Faktaboks

uttale:
gallˈipolifelttoget
også kjent som:

Slaget om Gallipoli

19. –20. februar 1915 ble fortene ved inngangen til stredet bombardert. 18. mars foretok angrepsflåten et gjennombruddsforsøk, men tre slagskip sank etter å ha støtt på miner, og to ble sterkt skadd. Forsøket på å forsere innløpet til Konstantinopel ble oppgitt. Det var imidlertid bestemt at en britisk-fransk styrke på cirka 120 000 mann skulle foreta landgang på Gallipolihalvøya.

Tyrkerne rådde over 60 000 mann. 25. april begynte landsettingen på sørspissen av halvøya. Tyrkerne var forberedt, og landgangstroppene klarte bare å sette seg fast på en smal landstrimmel. I juli fikk de allierte styrkene betydelige forsterkninger, og det ble besluttet en ny landsetning i Suvlabukta. I tiden 6.–21. august foregikk voldsomme kamper uten at noen fremgang ble oppnådd. Spørsmålet om å gi opp felttoget ble tatt opp høsten 1915 av de allierte. Omkring årsskiftet lyktes det å trekke troppene vekk fra Gallipoli nesten uten tap.

I kampen om Gallipoli var det av begge parter satt inn cirka 750 000 mann. Tyrkerne hadde et tap av døde, sårede og savnede på 200 000 mann. De tilsvarende britiske tap var 120 000 mann, dertil kom 10 000 syke, hvorav mange døde. De franske tap kom i tillegg. Den mislykkede operasjonen førte til at Churchill måtte gå av som marineminister.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg