Den islamske kalenderen, hijri-kalenderen, tar utgangspunkt i profeten Muhammads hijra, hans utvandring fra Mekka til Medina i 622, som er år én ifølge hijri-kalenderen. Denne tidsregningen ble tatt i bruk på 600-tallet, ifølge tradisjonen under den annen kalif, Umar ibn al-Khattab (d. 644).

Det islamske året er et måneår. Det vil si at en måned regnes fra nymåne til nymåne og har 29 eller 30 dager. Alle måneder kan ha 29 eller 30 dager, avhengig av månefasene. Omtrent fem av årets måneder vil ha 29 dager, og de resterende 30. Hijri-kalenderen har en syv-dagers uke, og som i den jødiske kalenderen regnes dagen fra solnedgang til solnedgang. Det islamske måneåret har 354 dager, 8 timer og 4,8 minutter fordelt på tolv måneder. Slik blir måneåret kortere enn solåret, og hvert år forskyves måneåret ti eller elleve dager bakover i forhold til den gregorianske solkalenderen. De  religiøse høytidene kommer derfor alltid ti eller elleve dager før  fjorårets feiring.

Det islamske måneåret har følgende tolv måneder:

  • muharram
  • safar
  • rabi' al-awwal
  • rabi' al-thani eller rabi' al-akhir
  • jumada al-ula
  • jumada al-thania eller jumada al-akhira
  • rajab 
  • sha'ban
  • ramadan
  • shawwal 
  • dhu al-qa'da
  • dhu al-hijja 

Denne kalenderen er en rituell-religiøs kalender og anvendes i første rekke for å tidfeste årlige høytider og andre forhold som har med religionen å gjøre. Fra gammelt av har ulike solkalendere, som er enklere i bruk, vært anvendt  parallelt med hijri-kalenderen. I dag brukes den gregorianske solkalenderen også i den muslimske verden, og det er for eksempel vanlig å oppgi dato og årstall både fra hijri-kalenderen og den gregorianske solkalenderen.

Årets første måned, muharram, innleder ashura-feiringen, en ti dager lange sjiaislamsk sørgehøytid som avsluttes den tiende muharram. Sunnimuslimene kan markere første og tiende muharram med frivillig faste, men muharram-feiringen har ikke den sentrale plassen som i sjia.

På den 12. dagen i årets tredje måned, rabia al-awwal, feirer både sjia-og sunnimuslimer profeten Muhammads fødselsdag (mawlid al-nabi, tyrkisk mavlud qandili, ’lysfesten for fødselen’). I mange sunnimuslimske land har denne gledesfesten en spesielt dominerende plass i festkalenderen, slik som i Egypt. Enkelte andre land i Midtøsten har på sin side forbud mot denne feiringen, slik som i Saudi-Arabia. Begrunnelsen er her at festen ikke kan føres tilbake til islams første tid. Det samme gjelder den 27. rajab, feiringen av  profetens himmelreise miraj

Den 27. ramadan, under fasten,  markerer sunnimuslimene laylat al-qadr, skjebnenatten da Koranen ble åpenbart for profeten Muhammad. Sjiamuslimene markerer denne begivenheten  den 23. ramadan, og vier i tillegg to dager i ramadan til minnet om imam Alis martyrdød. Offerfesten id al-adha, som avslutter den årlige pilegrimsferden hajj, feires hvert år den 10. dhu al-hijra til minne om Abrahams vilje til å ofre sin sønn. Den 18. duh al-hijja feirer sjiamuslimene den store  id al-ghadir-festen (se Ghadir al-Khumm), dagen da profeten  utpekte  sin fetter, imam Ali, som sin etterfølger.

Sjiamuslimene feirer alle de tolv imamenes fødsels-og dødsdager; de største og mest omfattende gledesfestene er imam Alis fødselsfest, den 12. imams fødsel og fødselsfesten for profetens datter, Fatima.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.