hijra

Hijra, betegnelse på profeten Muhammads utvandring fra fødebyen Mekka til Medina i 622, der han la grunnen for det islamske fellesskapet. Ifølge tradisjonen markerer denne hendelsen slutten på før-islamsk tid, «hedendommens tid», og i 637 valgte den annen kalif, Omar ibn al-Khattab, år 622 som år én i den islamsk-arabiske kalenderen.

I religiøs sammenheng kan hijra anvendes om den troendes kår i verden; i sufi-tradisjonen tolkes hijra som sjelens utlendighet og reise mot Gud. Hijra betegner også en reise som utføres for å unngå forfølgelse på grunn av religiøs tro. På 1900-tallet er hijra blitt et sentralt politisk-religiøst begrep og tolkes som en nødvendig tilbaketrekning fra gudløse samfunn og ideologier (kapitalisme, sekularisme, sosialisme) for å kunne bygge opp et islamsk alternativ, det vil si en stat hvor islams lover etterfølges.