Jesabel

Tekstene fremstiller dronning Jesabel som grusom og egenrådig, og fordømmer hennes støtte til Baal-gudene, noe som i bibelsk språkbruk kan referere til flere kanaaneiske guder. I Jesabels tilfelle kan det for eksempel ha handlet både om Baal og om sidoniernes gud, Melkart. Under Jesabels påvirkning ble også kong Akab åpen overfor andre guder og kultformer. Han skal ha latt reise et alter for Baal og en såkalt Ashera-pæl (kanskje en statue med kvinnelige former) i Samaria, men hans sønner fikk likevel israelittiske navn som inneholdt ordet «jahu» (Jahve). Akab fremstilles heller ikke som like skyldig som sin kone. Han får også en verdig død på slagmarken.

For Jesabel, som var prinsesse av Tyros (Sur) og Sidon, og kanskje utdannet som Baals eller Melkarts prestinne, må det ha vært naturlig å bringe denne kulten med seg til Samaria. Jesabel hadde øyensynlig også egne midler. 1. Kongebok 18,19 beretter om at hun underholdt 450 Baal-profeter og 400 Ashera-profeter, og lot dem spise ved sitt bord. I bibeltekstene, som er skrevet og redigert av menn som representerte den offisielle Jahve-kulten, var alt dette vederstyggeligheter som bidro til rikets senere undergang. Også selve ideen om kvinnelige prester og offisielle kultutøvere må ha vært frastøtende og fremmed.

Jahve-kulten later til å ha hatt stort gjennomslag i befolkningen på denne tiden, men andre guder og kultformer eksisterte fremdeles. Profetene så det som sin oppgave å bekjempe alt de så på som frafall fra den rene Jahve-troen, og både Jesabel og kong Akab blir fremstilt som profetenes arge motstandere. For endelig å få bevist hvilken gud som var sterkest, får profeten Elia istand en konkurranse på Karmel-fjellet, der det blir åpenbart for folket at Jahve er den eneste guddommen med reell makt.

Deretter lar Elia alle Baal-profetene samle ved Kishon-bekken, for så å drepe dem (1. Kongebok 18, 21– 40). Likevel frykter han Jesabels trusler og rømmer landet (1. Kongebok 19,1–3). Det nevnes heller ikke hva som skjedde med gudinnen Asheras profeter. Disse kan ha fortsatt å leve under Jesabels beskyttelse.

Jesabels handlinger er til dels grusomme; hun behandler sine motstandere slik det var vanlig på denne tiden. Mest kjent er fortellingen om Nabots vingård. Da Nabot nekter å gi sin fedregård til kongen, legger kongen seg til sengs og nekter å spise. For å få ham glad igjen utsteder Jesabel derfor en skriftlig ordre om å la Nabot drepe, for at kongen likevel skulle få overta gården. Det fortelles at hun selv skrev brevet, og satte kongens segl (stempel) på dette (1. Kongebok 21, 8). Hun hadde altså myndighet til å utstede ordre i kongens navn.

Jesabel levde videre i Samaria etter kong Akabs død, så lenge hennes sønner regjerte. Men under hærføreren Jehus opprør mot kong Joram og alle kong Akabs etterkommere, må hun ha regnet med at også hun ville bli drept. Tekstene forteller at hun sminket øynene, pyntet seg på hodet, og modig stilte seg ved vinduet for å møte sin motstander (2. Kongebok 9, 30–31). Dette motivet, «kvinnen ved vinduet», er kjent fra vakre små elfenbensplaketter fra flere land i Midtøsten på denne tiden, og forekommer også i flere bibeltekster (2. Samuelsbok 6,16; Dommernes bok 5,28).

Kvinner som ser ut av vinduet, og dermed viser seg ubeskyttet, er forbundet med ubehagelige opplevelser eller døden i bibeltekstene. En kvinne som også sminker seg før hun lar seg beskue, kan være ment å gi assosiasjoner til tempelprostitusjon, noe som kan ha bidratt til Jesabels rykte som fordervet forfører.

Jehu lar henne drepe, men gir ordre om at siden hun tross alt var en kongsdatter (ikke fordi hun hadde vært dronning) måtte hun bli ordentlig gravlagt (2. Kongebok 9,34). Da de skulle begrave henne, fant de imidlertid bare hodeskallen, hendene og føttene. Jehu skal da ha uttalt at Jahves straff hadde nådd henne, og hun var blitt spist av hunder (2. Kongebok 9,35–37). Tross utryddelsen av de 450 Baal-profetene mange år tidligere, later også Baal-kulten til å ha eksistert videre. Etter Jesabels død står Jehu fri til å beordre alle Baal-dyrkere drept og Baals tempel revet ned (2. Kongebok 10, 18–28). Likevel står det under hans sønn Joakas (cirka 818–902 fvt.), fremdeles en statue av Ashera i Samaria (2. Kongebok 13,6).

Jesabel har fått et dårlig ettermæle gjennom bibeltekstene, og i Johannes' åpenbaring (2,20–23) har en falsk profetinne, som også beskyldes for å drive utukt, fått det symbolske navnet Jesabel.