tempelprostitusjon

Afrodites tempel på øya Santorini. av /Wikimedia Commons. CC BY SA 3.0
Devadasis av Bayaderes (1820) av /Wikimedia Commons. Falt i det fri (Public domain)

Tempelprostitusjon er seksuelle handlinger eller ritualer som omfatter kvinner (i enkelte kulturer også menn), og finner sted i eller i tilknytning til templer eller andre helligdommer. Vi skiller gjerne mellom seksuelt pregede ritualer som utgjør en del av den religiøse kulten, og prostitusjon for å tjene til livets opphold. I mange tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom disse. I vår tid er det hovedsakelig India som knyttes til tempelprostitusjon, men enkelte nyreligiøse bevegelser har også praktisert seksuelle ritualer.

Forskningen

Innenfor religionsvitenskapelig forskning var det lenge en utbredt oppfatning at seksuelle handlinger har vært en viktig del av tempelritualene i mange deler av verden, fra Amerikas urfolk til Det gamle Egypt, Det gamle Israel, i Perserriket og i mange byer i Det gamle Hellas, som Korint, der Afrodites tempel skal ha vært et sentrum for en sterkt seksuelt preget kult. Fantasifulle beskrivelser av slike tempelritualer finnes både i populærlitteraturen og forskningslitteraturen. I dag har forskningen et mer nyansert bilde, både av kvinners oppgaver innenfor templene i ulike kulturer og av omfanget av seksuelle ritualer.

Innenfor forskningen brukes nå heller ordet hierodule (tempeltjener) om personer som arbeidet som slaver eller tjenere i templene, og som i noen tilfeller også kan ha deltatt i seksuelle handlinger og ritualer. Personer som utførte private seksuelle tjenester i templenes umiddelbare nærhet, omfattes ikke av dette begrepet.

India

I India var tempelprostitusjon en årtusengammel institusjon som fantes i mange ulike versjoner. Det er kjent at unge jenter skulle gis til tempelet for å tjene gudene, og at denne tjenesten også kan ha hatt seksuelle aspekter som ble utført som en del av et hellig rituale. Hinduismens hellige kvinner ble kalt devadasi («Gudens tjenerinner») og omtales i litteraturen med stor respekt. Oppgavene omfattet også rituelle handlinger som sang og dans, og seksuelle tjenester var ikke deres eneste oppgave. Praksisen ble etter hvert fordømt og forbudt i ulike områder av India. Fra 1988 er tempelprostitusjon forbudt ved lov i hele India, men forekommer likevel på enkelte steder.

Midtøsten

Del av relieff i terrakotta, fra ca. 2000– 1600 fvt. 11 cm høy. Louvre, Paris.
Inanna og Dumuzi av /Wikimedia Commons. Falt i det fri (Public domain)

Innenfor religionshistorisk forskning har begrepet tempelprostitusjon i stor grad vært knyttet til de gamle kulturene i Midtøsten. Forestillingene om kvinner som utførte seksuelle handlinger i templene, oppsto allerede i oldtiden. Dette var hovedsakelig basert på den greske historieskriveren Herodots fortellinger om hva som foregikk i templene i Babylon. Hans hensikt kan ha vært å vise hvor mye mer sivilisert man var i Hellas. Han forteller blant annet om at alle kvinner i Babylon måtte ligge med en fremmed mann i kjærlighetsgudinnens tempel én gang i livet. Dette var enhver kvinnes plikt overfor gudinnen. Herodot ga den mesopotamiske gudinnen Inanna/Ishtar det greske navnet Afrodite.

Denne beretningen er av mange blitt betraktet som en fortelling fra virkeligheten, uten å ta i betraktning at hans reiser i Midtøsten fant sted etter at Mesopotamia var kommet under persisk herredømme. Det er heller ikke sikkert at han selv noen gang var i Babylon, og det finnes ingen tekster som underbygger Herodots forestillinger. Senere greske og tidlige kristne forfattere spant videre på disse forestillingene, og deres ideer ble etter hvert ansett som faktiske opplysninger.

Dette var før man kunne lese originaltekstene fra Mesopotamia, Ugarit og det gamle Egypt. Etter hvert som de gamle språkene ble tydet, og tekstene oversatt utover på 1800-tallet, fikk man mer faktisk informasjon om tempelkulten og de ulike guddommene. Ideen om at det kreves både et kvinnelig og et mannlig element for å skape liv og fruktbarhet, og at kvinner arbeidet i templene, var derimot vanskelig å forene med kristen moral og tanker om det hellige. Beskrivelsene av disse gamle religionene bar derfor lenge preg av dette.

Tidligere religionsforskere, som James Frazer og Robertson Smith, mente at de semittiske religionene i oldtiden var utpreget sensuelle og erotiske, og at tempelprostitusjon var utbredt i hele området. Denne formen for kult skulle ha vært viet til en forestilling om «Den store gudinnen». Mange kjente, senere bibel- og religionsforskere, som for eksempel William Foxwell Albright, synes å ha gått ut fra at dette var tilfellet. Dette synet er nå forlatt.

Mesopotamia

sumer

Sumer var et landbruksland der befolkningen var helt avhengig av jordbruket. Det oppsto en forestilling om at den varme og tørre sommeren skyldtes at guden Dumuzi var død. For å sikre hans gjenkomst måtte han ha samleie med gudinnen Inanna, slik at naturen kunne vekkes til live. Mange vakre kjærlighetssanger forteller om det erotiske forholdet mellom Inanna og Dumuzi.

Etter hvert ble den lokale kongen identifisert som guden. Mange kjente forskere, som for eksempel Samuel Noah Kramer, mente at det ble gjennomført et hellig bryllup (hieros gamos) mellom Inannas prestinne og kongen i forbindelse med nyttårsfeiringen, som ble kalt akitu-festen. Andre forskere mener det finnes lite skriftlig dokumentasjon på at slike bryllup ble gjennomført i Sumer mellom levende personer. Et annet synspunkt er at slike sermonier kan ha funnet sted i tidlig sumerisk tid, rundt 2000-tallet fvt., men at foreningen mellom levende personer senere ble erstattet av mer symbolske handlinger.

Babylonia og Assyria

Elfenben, nyassyrisk fra 800–600-tallet fvt. Sulamaniyah-museet i Irak.

Kvinnen ved vinduet, motiv som ofte knyttes til prostitusjon av /Wikimedia Commons. CC BY SA 4.0

Foreningen mellom Inanna, nå kalt Ishtar, og Babylons hovedgud Marduk ble ansett som avgjørende både for landets fruktbarhet og rikets sikkerhet. Esagila var hovedtempelet i Babylon og sentrum for den babylonske nyttårsfeiringen. Mange har hevdet at det da fant sted en forening mellom guden Marduk som var representert av kongen, og Ishtar som var representert av en prestinne. Dette er imidlertid svært usikkert. Hellige kvinner, akkadisk «kadishtu», tjente i Inanna/Ishtars templer i Mesopotamia, men det finnes ingen rituelle tekster som viser at deres oppgaver inkluderte kultisk sex eller prostitusjon. Man vet imidlertid at gudestatuer ble sendt til hverandres templer, og at mannlige og kvinnelige statuer slik ble forenet.

Kanaan og ugarit

Ugarittekstene omfatter flere myter om forholdet mellom hovedguden El og hans hustru Ashera samt om fruktbarhetsguden Baal og hans søster Anat. Bibeltekstene er fulle av fordømmelse av kanaaneisk religion, og tidligere teologer mente derfor at det måtte ha foregått utuktige handlinger i templene. Det er rimelig å anta at både menn og kvinner hadde sitt virke ved templene, men i henhold til moderne forskning finnes det ingen belegg for at det har vært seksuelle handlinger involvert i kulten. Dette beviser likevel ikke at slike handlinger ikke kan ha funnet sted.

Det gamle Israel

Den offisielle israelittiske tempelkulten omfattet såvidt vi vet ikke kvinnelige kultfunksjonærer som prestinner og sangerinner, men bibeltekstene forteller likevel om at kvinner oppholdt seg på tempelets store område. Vi leser at kvinner sørger over Dumuzi, hvis hebraiske navn var Tammuz, ved inngangen til tempelet i Jerusalem (Esekiel 8,14). Kvinner i Jerusalem knar deig for å bake offerkaker til Himmeldronningen (muligens Ishtar, Astarte eller Ashera) og kvinner vever klær til Ashera i tempelet (2. Kongebok 23, 23,7). All slik kult blir fordømt av de lærde som skrev bibeltekstene.

Bibeltekstene forbyr også israelittene å bli «kedeshim» (hellige menn) eller «kedeshot» (hellige kvinner) (5. Mosebok 23,17–18). Slike personer skal ha virket ved både lokale helligdommer, støtter og altere. Flere steder gis det også klar beskjed om at det arbeider slike hellige personer i eller ved det første tempelet, og at det er strengt forbudt å oppsøke disse (1. Kongebok 14,24 og 2. Kongebok 23,7). Hva deres oppgaver besto i er likevel ikke klart.

Enkelte forskere har hevdet at det akkadiske ordet kadishtu betyr «hellig kvinne», men at det liknende hebraiske ordet kedesha bety «kult-prostituert». Denne direkte sammenkoblingen mellom horer og hellige kvinner finnes imidlertid kun i bibeltekstene. Bibeloversettere bruker likevel ord som tempelprostituerte, tempelhorer, «menn som driver tempelutukt» eller «urene». Vi hører også at israelittiske menn ofrer sammen med de såkalte kedeshot (Hosea 4,14), som norske bibeloversettelser gjengir med «tempelhorer» eller «tempelskjøger».

Det er i dag umulig å fastslå hvorvidt det ble praktisert former for alternative kulter som også omfattet seksuelle handlinger, i tilknytning til tempelet i Jerusalem i tiden før eksilet i Babylon i år 586–538 fvt. Vi kan heller ikke utelukke at det foregikk kommersielle seksuelle handlinger på og rundt tempelets område, ikke minst i forbindelse med de store pilegrimshøytidene da store menneskemengder kom til Jerusalem for å ofre. Vi har imidlertid ikke bevis for at slik virksomhet fant sted.

Les mer i store norske leksikon

Litteratur

  • Assante, Julia: From Whores to Hierodules. The Historiographic Invention of Mesopotamian Female Sex Professionals, i : Alice A. Donohue, Alice A.; Fullerton, Mark D. (red.): Ancient Art and Its Historiography. Cambridge 2003, S. 13–47.
  • Braarvig, Jens (red.) Sumeriske skrifter, i serien Verdens hellige skrifter. Bokklubben 2006.
  • Budin, Lynn Stephanie: The Myth of Sacred Prostitution in Antiquity. Cambridge University press, 2008.
  • Day, John: "Does the Old Testament Refer to Sacred Prostitution and Did it Actually Exist in Ancient Israel?", in Biblical and Near Eastern Essays: Studies in Honour of Kevin J. Cathcart, (red.). Carmel McCarthy & John F Healey (Continuum International Publishing, 2004), s. 2–21.
  • Frymer-Kensky, Tikva: In the Wake of the Goddesses. Women, Culture and the Biblical Transformation og Pagan Myth. The Free Press, New York 1992.
  • Gilhus, Ingvild & Thomassen, Einar: Oldtidens religioner, Pax forlag 2010.
  • Herodotus: the Histories, oversatt av Aubrey de Sélincourt, for Penguin Books. London 1954.
  • Oden, Robert A.: The Bible Without Theology. The Theological Tradition and Alternatives to It. Harper & Row, San Fransisco 1987.
  • Wolkenstein, Diane & Kramer, Noah Samuel: Inanna. Queen of Heaven and Earth. Her Stories and Hymns from Sumer. Harper and Row. New York 1983.
  • Smith, William Robertson: Religion of the Semites, s. 455. Schocken, New York 1972 (opprinnelig utgitt i 1889).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg