Atalja, regent i Juda rike fra ca. 841–835 fvt. I praksis vil hun ha vært en regjerende dronning, men bibeltekstene gir henne ikke denne tittelen. Det er noe uklart hvem som var hennes foreldre. Hun kan ha vært datter av kong Akab og dronning Jesabel i Nordriket, Israel (2. Kongebok 8,18), eller av kong Omri (2. Krønikebok 22,2). I så tilfelle vil hun ha vært kong Akabs søster, og Jesabels svigerinne. Hun ble gift med kong Joram av Juda (ikke å forveksle med kong Joram av Nordriket) og ble mor til prins Akasha.

Som Jesabel har også Atalja fått et, kanskje ufortjent, dårlig rykte i bibeltekstene. Hun fremstilles som grusom, egenrådig og en trussel mot den rene Jahve-kulten, som både de israelittiske profetene og de senere tekstforfatterne (se bibelvitenskapen) anså som den eneste riktige og tillatte form for gudsdyrkelse i Juda rike. Men siden Atalja vokste opp i Nordriket, sannsynligvis under innflytelse av Jesabel, er det rimelig å anta at hun anså sine egne guder, Baal og Ashera, for å være legitime guddommer. Ifølge tekstene sto det nå et Baal-tempel i selve Jerusalem (2. Kongebok 11,18), og også gudinnen Ashera later til å ha hatt en plass i kulten.

Som vanlig for kongens hustruer later hun ikke til å ha hatt noen viktig rolle i landets styre og stell så lenge hennes mann levde. Men da sønnen, Akasha, overtok (bare 22 år gammel) ble hun hans rådgiver. I teksten blir både hun og Akabs andre slektninger beskyldt for å ha forført Akasha til ugudelighet, som i bibelsk sammenheng betyr frafall fra den rette Jahve-tro. (2 Krønikebok 22,3–4). 

Da Akasha døde, etter bare ett år, lot Atalja alle tronpretendentene drepe, for så selv å ta makten. Bare Akashas lille sønn, Joash, ble reddet (av sin tante), og gjemt i tempelet. Å utrydde alle mulige konkurrenter var vanlig praksis i kongehusene på denne tiden. Men Atalja var ikke av kong Davids hus, noe som ble ansett for å være en forutsetning for å regjere i Juda rike. Hun var også kvinne, i et land som aldri hadde kjent en regjerende dronning, og hun fremmet åpenlyst sine egne guder. Bibelforfatterne innrømmer at hun regjerte landet, men uten å omtale henne som dronning. Hva hun ble kalt av sine medarbeidere vet vi ikke.  

Det at hun beholdt makten i seks hele år, må likevel ha betydd at hun var dyktig og forsto seg både på økonomi og politikk. Det betyr også at hun må ha hatt mange tilhengere blant de ledende i landet. Ifølge tekstene var mange av stormennene også tilhengere av det bibelforfatterne mente var fremmede guder, men som arkeologiske funn viser har hatt stort gjennomslag i folket.Atalja ble drept i sitt syvende regjeringsår. Bakgrunnen var tempelprestenes forsøk på å gjennomføre et slags statskupp, ved å få lille Joash kronet til konge i Jahves tempel. Dit hadde kvinner ingen adgang, men Atalja trosset forbudet og forsøkte å forhindre handlingen. Hun ble geleidet ut av tempelet og ført til slottet, der hun ble drept. Joasj ble kronet til konge i Juda rike, bare syv år gammel. 

Etter Ataljas død skulle det gå nesten 800 år før en kvinne igjen fikk regjeringsmakten i landet. Salome Aleksandra (Shlomzion ha- Malka) hadde både makt og dronningtittel, da hun i årene 76–67 fvt. styrte det selvstendige jødiske riket opprettet av makkabeerne

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.