Harald Sæverud

Død
1992.0.0
Født
1897.0.0

Innhold

født i Bergen, norsk komponist. Elev ved Bergen musikkakademi 1915–18, studerte deretter med Statens komponiststipendium ved musikkhøyskolen i Berlin 1920–21.

Sæverud begynte allerede som barn å komponere, og fikk 1916 oppført sitt første orkesterverk, Huldredans Jonsoknat. Hans første symfoni ble uroppført 1920. I norsk musikkliv var han en forgrunnsfigur fra 1930-årene. Han var bl.a. styremedlem i den norske seksjon av International Society for Contemporary Music 1939–54, styremedlem i Norsk komponistforening og i Musikselskabet Harmonien, og ble 1952 medlem av Svenska musikaliska akademien. Statens kunstnerlønn fra 1953. Festspillkomponist ved Festspillene i Bergen 1986. Hans hjem Siljustøl er museum.

Verker og stil

Frem til slutten av 1930-årene var Sæverud mest opptatt med de store former, for det meste orkestermusikk, men nå begynte han også å skrive mindre stykker for klaver. I Lette stykker for klaver (1939) og senere i Slåtter og stev fra Siljustøl møter man helt ut originale komposisjoner med et stort uttrykksregister. Struktur og tekstur er enkel, og disse mindre verkene har vunnet stor popularitet. Det gjelder ikke minst Kjempeviseslåtten, fra sistnevnte samling, som er tilegnet den norske motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig.

Sæveruds musikk bærer preg av nasjonal tonefølelse, den er vital, gjerne med sterkt markerte rytmer, melodikken er for det meste diatonisk og ofte med folkemusikkpreg uten å bygge på folketoner. På det harmoniske plan opprettholdes tonaliteten, om enn på et nokså fritt grunnlag. Formalt sett betyr variasjonen et viktig uttrykksmiddel i mindre som i større verker.

Hovedverker

Scenemusikk

Vold mot Lucretia 1936
Peer Gynt 1947
Ridder Blåskjeggs mareritt (ballett) 1960

Orkesterverker

9 symfonier (1920–66)
nr. 5, Quasi una fantasia 1941
nr. 6, Sinfonia Dolorosa 1942
nr. 7, Salme 1944–45
nr. 8, Minnesota 1958
nr. 9 1966
Ouverture appassionata 1920
Lucretia-suite 1936
Gjetlevise-variasjoner 1941
Siljuslåtten 1942
Galdreslåtten 1942
Peer Gynt, orkestersuite 1 og 2 1947
12 orkesterstykker fra Peer Gynt 1948
Allegria, Sinfonia concertante 1957
Entrata regale 1960
Ridder Blåskjeggs mareritt, orkestersuite 1960
Fanfare og hymne 1970
Mozart-Motto-Sinfonietta 1972
Fiolinromanse 1942
Klaverkonsert 1948–50
Fiolinkonsert 1956
Fagottkonsert 1963

Klavermusikk

Lette stykker (2 hefter med bl.a. Småsveingangar og Rondo amoroso) 1916–75
Slåtter og stev fra Siljustøl, 4 suiter (med bl.a. Kjempeviseslåtten, også i orkesterversjon) 1942–66
Peer Gynt-utdrag 1947
Seks sonatiner 1948–50

Kammermusikk

To blåsekvintetter
Strykekvartett 1970
20 små fiolinduetter 1951

Anbefalt lenke

Videre lesning