harmonikk

Uttale
harmonˈikk
Etymologi
til harmoni

betegnelse for musikkens samklangaspekter, klangforrådet og måten det anvendes på innenfor en stilart, en epoke, hos en bestemt komponist eller i det enkelte verk. På tysk kan Harmonik betegne læren om musikalske intervallproporsjoners mer allmenne betydning og påvisningen av såkalte harmonikale prinsippers nærvær i musikken, i menneskets gehør og i naturen i det hele (krystallografi, fysikk, kjemi, botanikk, antropometri osv.). Man snakker også om anvendt harmonikk, f.eks. innen arkitekturen.