Sparre Olsen, norsk komponist og fiolinist. Sparre Olsen var elev Herman van der Vegt fra 1922; frem til 1926 studerte han teori med Ole Hjellemo og Bjarne Brustad. I fire år, 1926–30, studerte han med Fartein Valen. Deretter oppholdt han seg et par år i Berlin der han studerte med Max Butting ved Akademische Hochschule für Musik. Han fulgte samtidig undervisningen hos Arnold Schönberg og Paul Hindemith. Han var orkesterfiolinist i Oslo 1923–33 og i Bergen 1935–36. I Bergen var han teorilærer ved Musikkakademiet 1935–40, musikkanmelder i Bergens Tidende 1935–40. Årene 1950–58 var Olsen medlem av Kringkastingsrådet. Han ble utnevnt til ridder av 1. Klasse av St. Olavs Orden 1968.
Sparre Olsens produksjon er omfangsrik og dekker de aller fleste områder av musikken. Blant orkesterverkene finner man tre symfoniske fantasier, Nidarosdomen, Serenade for fløyte og strykere og Concertino for horn og strykere. For kor og orkester inngår Draumkvedet, Ver sanctum og De profundis – sursum corda. Hans scenemusikk omfatter to verker – Anne på Torp til tekst av Jo Ørjasæter og Nederlaget til Nordahl Griegs tekst. Av kammermusikkverker kan nevnes en blåsekvintett (op. 35, 1946) og en strykekvartett (op. 55, 1977). Flere suiter for klaver – to med tittelen Frå Telemark og Leitom-suite – regnes som viktige blant Sparre Olsens verker. Til dette kommer en rekke solosanger med klaver i tillegg til utallige korsanger.
Hans musikk kjennetegnes av vakker lyrisk melodikk påvirket av norsk folkemusikk. Harmonikken viderefører den sene Grieg. Han hadde sin store styrke i mindre, fremfor alt vokale komposisjoner, hvorav mange har fått stor utbredelse.
Han utgav to biografiske skrifter, Percy Grainger (1963) og Tor Jonsson-minne (1968).
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.