Den første opiumskrigen var en krig som ble utkjempet i årene 1839–1842 mellom Storbritannia og Kina under Qing-dynastiet. Kinas nederlag i denne krigen fikk vidtrekkende konsekvenser for Kinas indre utvikling og landets forhold til omverdenen. Undertegnelsen av Nanjing-traktaten ved krigens slutt markerer startpunktet for de europeiske stormaktenes utnyttelse av Kinas ressurser, og ses også som begynnelsen på Kinas moderne historie.
Faktaboks
- Også kjent som
-
Opiumskrigen
Den britiske regjeringen gikk til krig til tross for betydelig motstand i riket. Ønsket om å åpne det enorme kinesiske markedet for britiske handelsmenn spilte en viss rolle, men krigen ble i første rekke ført for å forhindre tap av tollinntekter og for å slippe å betale kjøpmennene erstatning for opium kineserne hadde beslaglagt.
Krigen forverret Kinas situasjon betraktelig, både gjennom alle problemene opiumsmisbruket førte med seg og som følge av forpliktelsene landet inngikk som taper av krigen. Krigen var den første av de to opiumskrigene; den andre opiumskrigen ble utkjempet fra 1856–1860.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.