Brochmann begynte tidlig å interessere seg for samfunnsspørsmål, og var særlig opptatt av forholdet mellom individ og samfunn. Han angrep den tradisjonelle sosialøkonomiens tankegods, og tok i bruk sosialpsykologiske og holistiske tilnærmingsmåter i sine bestrebelser etter å utvikle et nytt samfunnssystem. Han var meget aktiv som folketaler, og utgav en rekke bøker og pamfletter hvor han fremla sine sosiologiske og samfunnsøkonomiske teorier.
I 1929 grunnla Brochmann Det Frie Samfunds Forlag og 1931 avisen Samfundsliv. I Samfundsliv utviklet han sine ideer videre gjennom en lang rekke artikler, og trakk også frem internasjonale forskere hvis standpunkter lignet hans egne. Avisen lanserte sosialpsykologen Erich Fromm for norske lesere, og viste til likheten mellom hans og Brochmanns teorier.
I 1933 grunnla Brochmann Samfundspartiet, og kom ved valget samme år inn på Stortinget som partiets eneste representant. I Stortinget vakte han oppsikt ved ikke å ville motta stortingsmannslønn: han «ville ikke snylte på folket» i nedgangstid og nød, som han selv uttrykte det. Det vakte også oppsikt da Samfundspartiet, som det eneste på Stortinget, i 1934 stemte mot steriliseringsloven, som hjemlet tvangssterilisering av blant annet romani og andre samfunnsmessig «uønskede» grupper.
Samfundspartiet og avisen Samfundsliv skulle være «den lille manns talerør». Partiet hadde betydelig fremgang ved valget 1936, da det fikk 45 000 stemmer, men fikk likevel bare én stortingsrepresentant, Sigurd H. Jacobsen fra Nordland («smeden fra Bleik»). Brochmann fortsatte sin virksomhet som samfunnskritisk forfatter og folketaler i Norge og Danmark, og advarte blant annet kraftig mot den fremvoksende nazismen i Tyskland.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.