Georg Brochmann, født i Ullensvang, norsk forfatter og publisist, utdannet som skipsingeniør fra Norges tekniske høgskole 1918. Hadde en rik produksjon som journalist og forfatter av populærtekniske arbeider, bl.a. Onkel ingeniør fortæller (1923), Skibsbygning og sjøfart (1924), Flyvning og luftfart (1926), Store norske ingeniørarbeider (1926) og De store opfindelser (6 bd., 1929–30). Brochmann utgav for øvrig en bok om Norges tekniske høgskole i Trondheim, Hvor Norges fremtid bygges (1927), Studentersamfundet i Trondheim gjennem 25 år (1935), Panamakanalen (1948) og Norge og skipsfarten (1949). Som skjønnlitterær forfatter utgav han underholdningsromaner, skuespillet Provokatøren (1927) m.fl. og novellesamlingen Napoleon stiger av hesten (1946). Hans mest verdifulle verk er et stort anlagt populærfilosofisk arbeid i tre bøker: Mennesket og maskinen (2 bd., 1937), Mennesket og lykken (1945) og Mennesket og evigheten (1951, ny utgave 1972). Den siste trekker inn til behandling en rekke vitenskapelige områder: fysikk, astronomi, biologi, psykologi, parapsykologi. Hans siste arbeid ble Den Norske Forfatterforening gjennom 50 år (1952).

Videre lesning

Denne artikkelen er hentet fra

Artikkelen ble sist oppdatert 15.02.2009.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norges litteratur 1900-1960

Erik Bjerck Hagen Universitetet i Bergen

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.