steriliseringsloven

Med sterilisering menes operasjon eller annet inngrep som tar sikte på å oppheve en persons forplantningsevne.

Steriliseringsloven gjelder ikke for inngrep eller behandling som av medisinske årsaker eller andre grunner er rettmessig etter rettsregler utenfor steriliseringsloven.

Sterilisering må bestemmes av den som ønsker et slikt inngrep og vedkommende må være minst 25 år og ha bosted i Norge. Det er gjort unntak for personer som har en alvorlig sinnslidelse, er psykisk utviklingshemmet eller psykisk svekket.

Dersom vilkårene for sterilisering ikke er oppfylt, kan vedkommende etter søknad få lov til å bli sterilisert i nærmere bestemte situasjoner.

• Den første situasjonen er for kvinner hvor svangerskap og fødsel kan føre til betydelig fare for hennes liv eller for hennes fysiske eller psykiske helse.
• Den andre situasjonen er når omsorgen for barn kan sette søkeren i en særlig vanskelig livssituasjon.
• Den tredje situasjonen er når det for søkeren er fare for å få barn som arver en alvorlig sykdom på grunn av søkerens arveanlegg.
• Den siste situasjonen som nevnes er når søkeren på grunn av sinnslidelse eller psykisk utviklingshemning eller svekkelse ikke har mulighet til å kunne dra tilfredsstillende omsorg for barn.

Det er som hovedregel den som ønsker å bli sterilisert som må fremsette en begjæring. Med en begjæring menes et krav om sterilisering fordi de alminnelige vilkår er oppfylt. Er de alminnelige vilkårene ikke oppfylt må personen eller dennes verge søke om sterilisering på grunnlag av spesielle vilkår.

I de situasjoner hvor den som ønsker sterilisering er under 18 år eller alvorlig sinnslidende eller alvorlig psykisk utviklingshemmet eller alvorlig psykisk svekket kreves også samtykke fra vergen. For personer som er så syke at de ikke selv har evne til å ta standpunkt til steriliseringsinngrepet og man ikke kan regne med at de vil bli vesentlig bedre så kan vergen fremsette en søknad på vegne av dem. Dersom vedkommende ikke har verge i slike situasjoner skal statsforvalteren oppnevne en verge etter begjæring fra lege, nemnd eller råd.

Begjæring om sterilisering etter de alminnelige vilkårene skal gis til en lege.

Søknad om sterilisering på grunnlag av de spesielle vilkårene fremsettes for en lege eller direkte for en nemnd. Søknaden avgjøres av en steriliseringsnemnd.

En steriliseringsnemnd skal finnes i hvert fylke; den består av fylkeslegen eller en av fylkeslegens assisterende leger som formann, og to andre medlemmer som oppnevnes av Kongen (det vil si regjeringen). Sterilisering av person under 18 år kan bare tillates når særlig tungtveiende grunner foreligger.

Regjeringen oppnevner et sakkyndig steriliseringsråd som består av fem medlemmer og hvor formannen skal være en lege. Steriliseringsrådet skal bestå av både kvinner og menn. Steriliseringsrådet er klageinstans for steriliseringsnemnda.

Den som begjærer eller søker om sterilisering har krav på informasjon om inngrepets art, risiko, medisinske virkninger og om andre måter å forebygge svangerskap på.

Steriliseringsloven har også regler om kastrering. Med kastrering menes operasjon eller annet inngrep som tar sikte på å oppheve en persons kjønnsdrift.

Personer som på grunn av en unormal kjønnsdrift kan antas å begå sedelighetsforbrytelser kan søke om å få tillatelse til kastrering. Politimesteren i det distrikt hvor personen oppholder seg eller har bosted kan fremsette søknad om kastrering i tillegg til vedkommende selv eller dennes verge. Søknad om kastrering sendes til steriliseringsnemnda som videresender den til steriliseringsrådet med sin tilrådning. Steriliseringsrådet avgjør spørsmålet om søknaden skal innvilges.

Steriliseringsloven har videre bestemmelser om hvem som kan foreta sterilisering og kastrering og om ulike plikter og oppgaver for steriliseringsrådet og steriliseringsnemnda.