Den amerikanske dvergubåten X-1 fra 1955 – Den amerikanske marinen tok ikke i bruk dvergubåter før etter andre verdenskrig

U.S. Navy photo.

Dvergubåt er en undervannsbåt i størrelse fra under ti tonn til omkring femti tonn og med én til fire manns besetning.

Dvergubåter ble under andre verdenskrig brukt av japanerne ved angrepet på Pearl Harbor og av britene under aksjonen mot Tirpitz i Kåfjord. Også den tyske og italienske marinen benyttet dvergubåter.

En type dvergubåt som ble brukt spesielt under andre verdenskrig, var en- eller tomannstorpedoer, eller menneskelige torpedoer, som enten var basert på en torpedo eller konstruert som en torpedo. Disse kunne ha én eller to manns besetning som enten satt på selve fartøyet eller inne i selve fartøyet. De kunne fungere som bemannede torpedoer, ha en normal torpedo festet til fartøyet, eller et tidsinnstilt stridshode som kunne løsgjøres og brukes som en mine.

Etter andre verdenskrig har én- til tomannstorpedoen blitt utviklet til to typer undervannsfartøy: en undervannsscooter (DPV – Divers Propulsion Vehicle) som trekker dykkeren etter seg, og de større Swimmer Delivery Vehicle (SDV) og Shallow Water Combat Submersible (SWCS) for militær bruk. En SDV kan operere fra en større ubåt, og kan normalt frakte fire til seks dykkere.

Britiske dvergubåter

Birtisk tomannstorpedo av typen Chariot
/© IWM A 22119.

Chariot

Chariot var en tomannstorpedo inspirert av den italienske Maiale, og var utviklet for å senke slagskipet Tirpitz. Chariot ble første gang brukt i en operasjon mot det tyske slagskipet i november 1942, men operasjonen måtte avbrytes. Fartøyet var ingen stor suksess, men var av stor nytte som rekognoseringsfartøy opp mot den allierte invasjonen av Sicilia i juli 1943. Chariot ble siste gang brukt i en anglo-italiensk operasjon mot skip i havn i Phuket 27. oktober 1944.

Welman

Welman var en enmannsubåt av svært enkel konstruksjon. Fartøyets våpen var en tidsinnstilt amatol-ladning på 540 kilogram som skulle festes til målet og frigjøres fra ubåten. Welman ble bare brukt én gang, i en mislykket operasjon mot flytedokken ved Laksevåg i Bergen 21. november 1943, hvor fire ubåter ble brukt etter å ha biltt fraktet over Nordsjøen av motortorpedobåter fra den norske marinen. En ubåt ble erobret av tyskerne, og de tre andre ble senket av eget mannskap som deretter rømte.

X-Craft

Dvergubåt – X-Craft brukt under andre verdenskrig

/© IWM A 22900.

X-Craft var en dvergubåt, mest kjent for angrepet på det tyske slagskipet Tirpitz i Kåfjord 22. september 1943.

Italienske dvergubåter

Italia var et foregangsland innen bruk av dvergubåter, og utviklet og tok i bruk dvergubåter under første verdenskrig. Tomannstorpedoen Mignatta ble utviklet i 1918, var basert på en vanlig 14-tommers torpedo, og mannskapet lyktes 1. november 1918 i å senke slagskipet Viribus Unitis i Østerrike-Ungarns flåtehavn i Pola.

Maiale

Maiale, eller SLC (Siluro a Lenta Corsa) som var fartøyets offisielle navn, var den mest suksessfulle dvergubåten brukt under andre verdenskrig. Maiale var en tomannstorpedo med elektrisk motor, og et lukket system for oksygentilførsel til mannskapet for å unngå bobler på havoverflaten som kunne avsløre fartøyet. Maiale kunne fraktes nær målet med en spesialtilpasset ubåt, og opererte også fra skjulte baser på skip på spansk territorium nær Gibraltar. Under operasjoner fra september 1940 til august 1943 senket Maiale tomannstorpedoer ni handelsskip, og skadet de britiske slagskipene HMS Valiant og HMS Queen Elizabeth i havn i Alexandria 19. desember 1941. Av de ni handelskipene var blant annet det norske motortankskipet M/T Thorshøvdi, som ble senket i havn i Gibraltar i den siste Maiale-operasjonen natt til 4. august 1943.

Tyske dvergubåter

En strandet tysk dvergubåt av typen Biber
/© IWM A 28252.

Tyskland var sent ute med å utvikle dvergubåter, og utviklet noen av de mest upraktiske og for eget mannskap farligste typene brukt under andre verdenskrig. Av disse var enmannstorpedoene Neger og Marder, og dvergubåtene Biber og Molch.

Neger

enmanstorpedobåt
Tysk enmannstorpedo av typen «Neger» sjøsettes under andre verdenskrig.

200 såkalte enmannstorpedoer av typen Neger ble produsert i løpet av krigen. De første ble satt inn i tjeneste i mars 1944. Neger besto av et framkomstmiddel i form av en standard torpedo, hvor stridshodet var erstattet med en spartansk cockpit dekket av en kuppel av pleksiglass. Under denne torpedoen var det festet en vanlig torpedo. Til sammen veide de to torpedoene rundt fem tonn, og transitthastigheten var i overkant av fire knop. Framdriftstorpedoen kunne ikke dykke. Med krigstorpedoen festet under, hadde den akkurat nok oppdrift til at piloten kunne se ut. Fra cockpiten kunne han styre ved hjelp av en stikke. Han navigerte ved hjelp av et kompass han hadde festet rundt håndleddet, og pustet luft fra luftflasker om bord. Idet han nærmet seg målet siktet piloten seg inn ved hjelp av en siktepinne i nesen på torpedoen. Med en enkel hendel inne i cockpit kunne han så starte krigstorpedoen og frigjøre den. Neger var ikke konstruert som et selvmordsvåpen, men i realiteten var det ofte det den ble, ettersom krigstorpedoen rett som det var ikke lot seg frigjøre og dermed drev både seg selv, framdriftstorpedoen og dens pilot inn i målet.

Marder

At Neger ikke kunne dykke, gjorde at den var svært utsatt for å bli angrepet. Marder var en videreutvikling av Neger, hvor framdriftstorpedoen ble forlenget for å gjøre plass til en ballasttank på 30 liter, slik at torpedoen kunne dykke ned til rundt ti meter. Men Marder slet med to store ulemper. For det første var den svært krevende å manøvrere neddykket. For det andre hadde den ikke noe periskop. Det gjorde at piloten neddykket var helt blind, og jevnlig måtte komme til overflaten for å orientere seg. Det var heller ikke mulig å gjennomføre et angrep fra neddykket tilstand. Det ble bygget i alt 300 Marder-torpedoer.

Hai var en eksperimentell enmannstorpedo utviklet med utgangspunkt i «Marder». Den hadde tre ganger større rekkevidde enn Marder, men Hai viste seg å være umulig å manøvrere og ble aldri satt i serieproduksjon.

Japanske dvergubåter

Kaiten 4
Skjematisk fremstilling av en Kaiten 4-torpedo.

Kaiten

Kaiten ble utviklet i 1943. Den ble fraktet fram til målområdet av et moderfartøy, som regel en undervannsbåt, men kunne også settes ut fra land. Piloten overtok detter kontrollen og styrte på kollisjonskurs mot målet. I praksis var den et rent selvmordsvåpen.

Ko-Hyoteki

En strandet japansk Ko-Hyoteki Type A dvergubåt etter angrepet på Pearl Harbor

U.S. Navy photo.

Ko-Hyoteki var en dvergubåt produsert fra 1939. Den første versjonen, kjent som Type A, skulle utgjøre spydspissen av angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941, men av de fem som ble brukt ble tre raskt senket, en strandet og den siste ble funnet forlatt, og det er lite som tyder på at de to som greide å trenge inn i havneområdet lyktes i å gjøre noe skade på amerikanske skip. Både Type A og den større Type B ble brukt i operasjoner gjennom hele krigen, men uten suksess.

Type A hadde et mannskap på to, et neddykket deplasement på 46 tonn og to torpedoer. Type B ble produsert fra 1943 og hadde et mannskap på tre, et neddykket deplasement på 50 tonn og to torpedoer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg