sporvidde

Omtrent 70 prosent av verdens jernbaner går idag på George Stephensons normalspor (1435 mm) fra 1825. All vanlig jernbanetrafikk i Norge går på dette normalsporet, I 1899 var 59 prosent av det norske banenettet smalsporet, og av dette 5 prosent med sporvidde 750 mm.

En del land, blant annet Japan, New Zealand og det sørlige Afrika har fortsatt smalsporede baner med sporvidde 1067 mm som standard. De fleste andre tidligere smalsporbaner er enten ombygd eller nedlagt. I Russland og Finland er den vanlige sporvidden 1524 mm, i Spania og Portugal 1674/1666 mm)

Gjennom jernbanens snart 200-årige historie har det eksistert mange sporvidder, den største var engelske Great Western Railways med 2130 mm (6 fot 11 inch) i sitt rutenett fra London vestover til Bristol i perioden 1841–1892. For at de engelske hovedlinjene skulle kunne samkjøres ble det imidlertid nødvendig for Great Western å bygge om til normalspor etter 1892.

Sporviddene i Russland, Spania og Portugal er et resultat av politiske forhold på midten av 1800-tallet. Ombygging til normalspor foregår nå i Spania og Portugal for å lette transporten i EU-området. I Spania legges alle hovedlinjene om til normalspor, og da sporvidden i dag er så bred er det mulig i første omgang å legge inn et tredje spor. For godstog på de viktigste strekningene betyr det at de kan kjøres gjennomgående fra Sør-Spania og inn i Frankrike. Noen spesielle nyere spanske persontogtyper kan forandre hjulavstand under fart, og dermed kjøre gjennomgående til for eksempel Paris. Fortsatt er det en rekke smalsporede baner i Spania, de fleste med 1000 mm sporvidde. Det er 8 mm forskjell mellom sporvidden i Spania og Portugal og her gjøres det et kompromiss med sporvidde midt imellom (1670 mm) for strekninger mellom de to landene.

I Norge har det vært fire sporvidder for vanlig jernbanetrafikk siden 1854: normalsporet som all vanlig jernbanetrafikk går på i dag, smalsporet på 1067 mm som var dominerende i siste del av 1800-tallet, spesialvidden 1000 mm som ble benyttet på Thamshavnbanen og 750 mm som var i bruk på Aurskog-Hølandsbanen og Nesttun–Osbanen. I tillegg hadde gruve- og anleggsjernbaner ofte en sporvidde på 600 mm.

Fire av dagens norske museumsbaner har smalere sporvidde enn normalt: Setesdalsbanen med 1067 mm, Thamshavnbanen med 1000 mm, Hølandsbanen med 750 mm og Lommedalsbanen 600 mm. Lommedalsbanen er bygget med denne sporvidden for vise materiell og utstyr fra tidlige gruve- og anleggsbaner, og ligger ikke på tidligere anlegg.

• Les mer om dette i artikkelen smalspor.

• jernbane
• sporvei