Wichita, kitikiti'sh, nordamerikansk, caddotalende indianerstamme i det sørlige prærieområdet; også betegnelse på et forbund som omfattet stammene tayovaya, tawakoni, waco og kichai. Navnet er muligens derivert fra wits, 'menneske'. Wichita bodde deler av året i landsbyer med stråtekte hus og drev jordbruk kombinert med sesongmessig jakt på bison (se prærieindianere). I jaktsesongen brukte de tipi. Sammen med comanchene lå de i stadig strid med apachene. De ble først kontaktet av Coronado i 1541. De holdt da til ved elvene Arkansas, Brazos og Red River i det nåværende Texas og Oklahoma. Da borgerkrigen brøt ut 1861, flyktet wichitaene til Kansas. Deres etterkommere bor nå i et reservat i Oklahoma.

Wichitaene har aldri vært tallrike. Det er blitt anslått at de talte 3800 i 1492. Omkring 1890 var det bare 153 personer igjen, men i dag (2006) teller de nærmere 1800. Svært få av disse behersker imidlertid morsmålet, og det er satt inn tiltak for å hindre at språket dør ut.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.