Wichita, kitikiti'sh, nordamerikansk, caddotalende indianerstamme i det sørlige prærieområdet; også betegnelse på et forbund som omfattet stammene tayovaya, tawakoni, waco og kichai. Navnet er muligens derivert fra wits, 'menneske'. Wichita bodde deler av året i landsbyer med stråtekte hus og drev jordbruk kombinert med sesongmessig jakt på bison (se prærieindianere). I jaktsesongen brukte de tipi. Sammen med comanchene lå de i stadig strid med apachene. De ble først kontaktet av Coronado i 1541. De holdt da til ved elvene Arkansas, Brazos og Red River i det nåværende Texas og Oklahoma. Da borgerkrigen brøt ut 1861, flyktet wichitaene til Kansas. Deres etterkommere bor nå i et reservat i Oklahoma.

Wichitaene har aldri vært tallrike. Det er blitt anslått at de talte 3800 i 1492. Omkring 1890 var det bare 153 personer igjen, men i dag (2006) teller de nærmere 1800. Svært få av disse behersker imidlertid morsmålet, og det er satt inn tiltak for å hindre at språket dør ut.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.