Klimaet i det sydlige prærieområdet preges av store sesongbaserte svingninger, med mye tordenvær på våren, varme somre og kjølige, men tørre vintre. Som andre præriefolk tilpasset wichita seg omgivelsene sine ved å kombinere jordbruk og bofasthet på sommerhalvåret med en mer nomadisk jakttilværelse om vinteren.
Om sommeren bodde de i stråtekte hus i større landsbyer. De dyrket bønner, mais og squash. Som forberedelse til vinteren lagret de mat på mange ulike måter. De tørket mais og squash, som de deretter vevde inn i tepper for enklere å frakte og oppbevare maten mens de flyttet rundt. Disse teppene var også verdifulle som handelsvarer. Andre lagringsteknikker inkluderte en form for fermentering der maten ble pakket i bisonhud og gravd ned.
Om vinteren bodde wichita i tipi. Da delte landsbyene seg i mindre, familiebaserte bosetninger. Den viktigste aktiviteten på denne tiden var jakt på bison. Mye av kjøttet ble tørket og lagret for bruk i tider med knapphet.
Etter å ha ligget ubrukte igjennom en hel vinter trengte stråhusene som regel omfattende vedlikeholdsarbeid om våren. Våren var en tid for utpregede samarbeidsprosjekter, der storfamiliene arbeidet sammen for å sette i stad huset.
Wichita var spesielt kjent for tatoveringene sine, som inkluderte ansiktstatoveringer. Mange nabofolk, som comanche, ga dem navn som henspilte på disse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.