pawnee

Pawnee er en nordamerikansk urbefolkning fra prærieområdet rundt Platte-elven i dagens Nebraska. De snakker et språk som tilhører språkfamilien caddo. Pawnee stod i et spesielt vennskapelig forhold til de amerikanske myndighetene, men ble likevel tvangsflyttet til et område i dagens Oklahoma i 1875. I dag er det rundt 3 000 mennesker som identifiserer seg som pawnee. De fleste av disse bor i Pawnee Nation-reservatet i Oklahoma.

Faktaboks

uttale:
pˈå:ni:

Pawnee har påvirket og lagt grunnlaget for mange stereotypiske forestillinger om nordamerikanske urfolk. De brukte blant annet en karakteristisk hodepynt med fjær som var smurt inn i bisonfett slik at de skulle stå rett opp. I tillegg hadde de ritualer som soldans og seremonier der såkalte fredspiper stod sentralt. De brukte også krigsmaling og mange var tatoverte.

Tradisjonell livsform

Tradisjonelt var alle disse landsbyfolk med en typisk prærie-tilpasning. De var bofaste store deler av året, og bodde i lett gjenkjennelige kuppelformede hus tekket med jord. Disse kunne huse flere familier. De bodde i landsbyer som kunne inkludere opp mot 2 000 mennesker. Hovednæringen deres var hagebruk, og de dyrket mais, gresskar, squash og tobakk. I tillegg drev de sesongjakt på bison. Under bisonjakten bodde de i tipier.

Pawnee anerkjente egne landsbyhøvdinger som hadde et politisk og rituelt ansvar for gruppene de ledet. Ved siden av dem fantes det både prester og sjamaner med særegne posisjoner i det religiøse og rituelle livet.

Pawnee var ofte i krig med comanche, men i motsetning til disse kom de aldri i kamp med amerikanske tropper.

Kolonihistorie

Spanjolene var de første europeerne til å etablere et forhold til pawnee på 1500-tallet. Det var likevel liten kontakt mellom dem før noen voldelige konfrontasjoner på 1700-tallet der pawnee overvant inntrengerne. Tidlig på 1800-tallet inngikk de fredstraktater med USA, som de hadde en vennlig relasjon med. Pawnee har deltatt på amerikansk side av hver eneste væpnede konflikt USA har vært involvert i siden de såkalte Indianerkrigene.

Rundt midten av 1800-tallet ble pawnee offer for flere utbrudd av smittsomme sykdommer som kopper og kolera. Fra denne tiden av forsvant bisonen hurtig fra prærien etter at amerikanske nybyggere gikk aktivt inn for å skyte ned bestanden for å gjøre levekårene for urbefolkningen vanskeligere.

Etter flere år med vanskeligheter og store antall dødsfall, aksepterte pawnee til slutt en reservattilværelse i dagens Oklahoma, og de fleste flyttet dit i 1875. Rundt 1900 hadde befolkningen sunket til litt mer enn 600 mennesker.

Livet på reservatet

I dag er kasinovirksomhet en viktig inntektskilde for pawnee-nasjonen. Med kasinoer følger også andre former for turisme, tobakksbutikker og restauranter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg