Trafikkulykke

Kollisjon mellom motorsykkel og personbil i Oslo, 2020.

Trafikkulykke
Av /NTB.
Antall drepte og hardt skadde i vegtrafikkulykker i Norge fra 1946 til 2022
Antall drepte og hardt skadde i vegtrafikkulykker i Norge fra 1946 til 2022
Lisens: CC BY SA 3.0

Trafikkulykker er ulykker som skjer på vegene i forbindelse med forflytting av mennesker og gods. Det kan være møteulykker, utforkjøringer og skader på fotgjengere og syklister.

Trafikkulykker fører både til materielle skader og helseskader og utgjør et betydelig samfunnsproblem gjennom store menneskelige lidelser og samfunnskostnader. Det er også verdt å huske på at bak hver drept eller hardt skadd person står det ofte mange pårørende som får livene sine snudd på hodet. Myndighetene bruker derfor mange ulike tiltak for å begrense ulykkesomfanget.

Stortinget vedtok i 2002 den såkalte «nullvisjonen» – en visjon om at ingen skal bli hardt skadd eller drept i trafikken. Selv om det er vanskelig å se for seg at dette målet kan oppfylles fullt ut, er det et viktig og ambisiøst mål å jobbe mot. Visjonen har formet mye av politikkutviklingen rundt trafikksikkerhet de siste 20 årene, som mer regulering, tryggere veger og mer trafikksikre biler. Nullvisjonen er en viktig årsak til at omfanget av ulykker har gått betraktelig ned både for bilførere, bilpassasjerer, motorsyklister og fotgjengere.

Omfanget av ulykker

Sammenlignet med andre industriland har Norge et lavt antall drepte og skadde i veitrafikken. Dette gjelder både målt i forhold til antall innbyggere og i forhold til antall registrerte kjøretøy. Likevel utgjør trafikkulykkene betydelige samfunnsøkonomiske kostnader i tillegg til de helsemessige og menneskelige lidelsene som ulykkene resulterer i. Sykehusinnleggelser og sykedager er én side av saken, og i tillegg kommer realøkonomiske tap i form av attføringstiltak, trygdeordninger, reparasjonskostnader og tapt arbeidskraft. De årlige samfunnsøkonomiske kostnadene ved trafikkulykker i Norge er i 2020 beregnet til om lag 25 milliarder kroner, hvor cirka halvparten er materielle kostnader på transportmidlene.

Selv om de materielle skadene er store, er det de helsemessige og menneskelige lidelsene ved trafikkulykker det fokuseres mest på. Et vanlig mål på utviklingen i de helsemessige lidelsene ved trafikkulykker er summen av antall hardt skadde og drepte per år. Hardt skadde personer har skader av en slik art at livene deres er truet, eller at skadene har ført til varige og alvorlige mén. Figuren til høyre viser at det var en sterk økning i dette tallet frem til 1970, men etterpå snudde trenden. Fra 1970 til 2022 ble antall drepte og hardt skadde redusert fra 5112 til 590, Det er en reduksjon på 88 prosent. Ser vi på antall drepte spesielt, ble dette tallet redusert fra 560 i 1970 til 118 i 2022. Lavest antall drepte var det i 2021, da 80 personer mistet livet.

Det totale ulykkesbildet domineres av møteulykker, utforkjøringsulykker og påkjørsel av fotgjengere. De siste årene har mellom 70 prosent og 80 prosent av de drepte og hardt skadde vært innenfor disse ulykkeskategoriene.

Trafikkskader

Trafikkskader er skader hos personer utsatt for trafikkulykker. Det kan blant annet dreie seg om bruddskader, indre skader, nakkeslengskader eller sjokkskader. Trafikkskader er ofte multiple, det vil si at det er flere skader hos samme pasient. Slike skader kan derfor reise både diagnostiske og behandlingsmessige problemer når det gjelder prioritering av skadene, hvor de skal behandles og hvilke personell- og materiellmessige ressurser som til enhver tid må stå til rådighet.

Trafikkskader frembyr spesielle mønstre hos de ulike typer trafikanter: fotgjengere får ofte hodeskader og legg- og bekkenbrudd, motorsyklister får ofte hode- og lårskader, bilførere får ofte hode- og brystskader, og så videre.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjørnskau, Torkel (2020): Risiko i veitrafikken 2017/2018. TØI-rapport 1782/2020.
  • Elvik, Rune og Høye, Alena Katharina (2021): Hva forklarer nedgangen i antall drepte eller hardt skadde i trafikken etter 2000? TØI-rapport 1816/2021.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg