barometer

Aneroidbarometeret (aneroid av gresk «ikke fuktig», det vil si «uten væske eller kvikksølv») ble oppfunnet av briten Lucien Vidie i 1840 årene. Det består av en lufttom metalleske med elastisk bunn som trykkes mer eller mindre inn ved større eller mindre lufttrykk. Ved et system av vektstenger overføres denne bevegelsen til en viser som angir lufttrykket på en gradert skala. Aneroidbarometeret var tidligere mindre nøyaktig enn kvikksølvbarometeret, men det var mye brukt siden det var lettere å behandle og transportere. Dagens digitale barometre til profesjonell bruk er en type aneroidbarometre, og disse er svært nøyaktige.

Veggbarometre er aneroidbarometer. Langs barometerskalaen oppgis værtype fordi pent vær erfaringsmessig er forbundet med høyt lufttrykk, dårlig vær med lavt lufttrykk.

Barografer en selvregistrerende barometer der det er koblet til en mekanisk penn. Barografer finnes i forskjellige konstruksjoner og kan være av typen aneoridbarometer eller væskebasert kvikksølvbarometer.

Kvikksølvbarometeret, også kalt Torricellis barometer, ble oppfunnet av Evangelista Torricelli i Firenze i 1643. Han fylte med kvikksølv et cirka 90 centimeter langt glassrør som var lukket i den ene enden, og satte det opp ned i et større kar med kvikksølv. Kvikksølvet i røret sank noe, men ble stående slik at det var rundt ³/₄ meter mellom kvikksølvflaten i karet og i røret. Dette viser at tyngden av en luftsøyle fra havoverflaten til jordatmosfærens øverste lag svarer til trykket av en kvikksølvsøyle på ³/₄ meter. Over kvikksølvtoppen i kvikksølvbarometerets rør er det lufttomt rom (Torricellis tomrom) og derfor intet trykk. På overflaten i karet virker derimot lufttrykket, og dette må være like stort som trykket av kvikksølvsøylen inne i røret.

Høyden av søylen kalles barometerstanden eller barometerhøyden, og kan avleses på en skala. Ved nøyaktige målinger må den avleste høyde korrigeres for kvikksølvets temperatur og skalaens varmeutvidelse, det vil si at man må regne ut hvilken høyde kvikksølvet ville hatt om temperaturen hadde vært 0 °C. Nøyaktigheten er meget stor og manuelt kunne de leses av svært nøyaktig.

Sjøbarometeret har en innsnevring i glassrøret for å hindre «pumping» i sjøgang. I hevertbarometeret er glassrørets ene ende bøyd oppover, og barometerstanden er da lik høydeforskjellen mellom kvikksølvtoppene i de to grener.

Fra 1990-tallet har kvikksølvbarometeret til bruk i meteorologien blitt faset ut på grunn av automatisering og hensyn til arbeidsmiljø. Digitale barometer egnet for automatiske målinger har overtatt.

• digitalt barometer
• kvikksølvbarometer
• aneroidbarometer