barometer

Barometer. Til venstre: Torricellis forsøk. Kvikksølv fylles i et ca. 90 cm langt glassrør som er lukket i den ene enden. Røret settes opp ned i et kar med kvikksølv. Kvikksølvet i røret synker noe, men blir stående slik at det er ca. 3/4 m mellom kvikksølvflaten i karet og i røret. Dette viser at tyngden av en luftsøyle fra havoverflaten til jordatmosfærens øverste lag svarer til trykket av en kvikksølvsøyle på 3/4 m.Til høyre: Et kvikksølvbarometer, skjematisk fremstilt.

Av /Store norske leksikon ※.

Mekanismen i et klassisk aneroid-barometer. En lufttom metalldåse (A) har et lokk bøyd i bølgeform. Lokket er følsomt for varierende lufttrykk. Dåsen er festet til en bred stålfjær (B) som balanserer lufttrykket på dåselokket. Bevegelsen av lokket blir overført mekanisk i forstørret målestokk gjennom (C), (D) og (E) til en viser (F) som beveger seg på en inndelt skala.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Barometer er et instrument som måler lufttrykk. Det har blitt brukt til å varsle været, siden det atmosfæriske lufttrykket har sammenheng med værtype. Når lufttrykket stiger, blir det ofte bedre vær, og når lufttrykket synker, er dette et tegn på at det for eksempel kan blåse opp. Stormer er forbundet med lavt lufttrykk.

Faktaboks

Uttale
baromˈeter

I dag brukes det digitale (elektroniske) barometre i meteorologien. Digitale barometre finnes også i avansert GPS-utstyr, fly, raketter og i industrien. De fungerer som trykkmålere og høydemålere. Enkle barometre finnes for eksempel i armbåndsur, utstyr for fritidsbåter og biler, og enklere GPS.

Lufttrykket (det atmosfæriske lufttrykket) minker med høyden over havet, så en barometermåling er avhengig av hvilken høyde trykket blir målt på. Derfor blir trykket redusert til havnivå, slik at alle værstasjoner i praksis viser trykket i samme nivå, og kan sammenlignes.

Barometer måler lufttrykk i hektopascal (hPa). Normalt lufttrykk i Norge ved havets overflate er 1013 hPa.

De manuelle barometertypene er aneroidbarometer og kvikksølvbarometer.

Aneroidbarometer

Aneroidbarometeret (ordet aneroid kommer av gresk «ikke fuktig», det vil si «uten væske eller kvikksølv») ble oppfunnet av briten Lucien Vidie i 1840-årene. Det består av en lufttom metalleske med elastisk bunn. Bunnen trykkes mer eller mindre inn ved større eller mindre lufttrykk. Ved hjelp av et system av vektstenger overføres denne bevegelsen til en viser som angir lufttrykket på en gradert skala. Aneroidbarometeret var tidligere mindre nøyaktig enn kvikksølvbarometeret, men det ble mye brukt, siden det var lettere å behandle og transportere. Dagens digitale barometre til profesjonell bruk er en type aneroidbarometre, og disse er svært nøyaktige.

Et veggbarometer er et aneroidbarometer. Langs skalaen på barometeret oppgis gjerne værtype, siden pent vær erfaringsmessig er forbundet med høyt lufttrykk (høytrykk), og dårlig vær med lavt lufttrykk (lavtrykk).

En barograf er et selvregistrerende barometer som er koblet til en mekanisk penn. Barografer finnes i forskjellige konstruksjoner og kan være av typen aneoridbarometer eller væskebasert kvikksølvbarometer.

De digitale barometrene som brukes i meteorologiske målinger, fungerer på samme måte som aneroidbarometre. Sensoren er av silikon, og den har et vakuum inni som blir påvirket av lufttrykket. Jo høyere lufttrykk, jo mer komprimeres vakuumet inni silikonen. Komprimeringen blir lest av elektroder, som sender signalene videre til datalogger og display. På displayet vises lufttrykket i hPa. Digitale barometer kan innstilles (kalibreres) nøyaktig, og det kan legges inn kompensasjon for påvirkninger fra temperatur og lignende.

Kvikksølvbarometer

Kvikksølvbarometeret, også kalt Torricellis barometer, ble oppfunnet av Evangelista Torricelli i Firenze i 1643. Han fylte kvikksølv i et cirka 90 centimeter langt glassrør som var lukket i den ene enden, og satte det opp ned i et større kar med kvikksølv. Kvikksølvet i røret sank noe, men ble stående slik at det var rundt 75 centimeter mellom kvikksølvflaten i karet og kvikksølvtoppen i røret. Dette viser at tyngden av en luftsøyle fra havoverflaten til jordatmosfærens øverste lag svarer til trykket av en kvikksølvsøyle på 75 centimeter, eller 3/4 meter. Over toppen av kvikksølvet er det et lufttomt rom, (Torricellis tomrom), og der er det ikke trykk. På kvikksølvoverflaten i karet virker lufttrykket. Lufttrykket på kvikksølvflaten i karet vil være like stor som trykket av kvikksølvet i røret.

Høyden av søylen kalles barometerstanden eller barometerhøyden, og den kan avleses på en skala. Ved nøyaktige målinger må den avleste høyde korrigeres for kvikksølvets temperatur og skalaens varmeutvidelse, det vil si at man må regne ut hvilken høyde kvikksølvet ville hatt om temperaturen hadde vært 0 °C. Nøyaktigheten ved manuell avlesing var meget stor.

Det finnes flere varianter av kvikksølvbarometeret. Sjøbarometerethar en innsnevring i glassrøret for å hindre «pumping» i sjøgang. I hevertbarometeret er glassrørets ene ende bøyd oppover, og barometerstanden er da lik høydeforskjellen mellom kvikksølvtoppene i de to grenene.

Fra 1990-tallet har kvikksølvbarometeret til bruk i meteorologien blitt faset ut på grunn av automatisering og av hensyn til arbeidsmiljø. Digitale barometer egnet for automatiske målinger har overtatt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg