tabascoskilpadde

Tidligere ble det funnet eksemplarer med 65 centimeter lange ryggskjold og en vekt inntil 22 kilogram. Overbeskatning har gjort store individer sjeldne, og de største eksemplarene i dag veier 11–14 kilogram.

Ryggskjoldet er ovalt, nokså flattrykt og bare svakt hvelvet. Hornplatene i skjoldet er svært tynne og slites fort ned til det underliggende beinet. Selve ryggskjoldet er tykt og tungt, jevnfarget olivengrått eller nesten svart. Det solide bukskjoldet er velutviklet og gulhvitt i likhet med beinbroen. Hodet er relativt lite, svakt oppoverbøyd og har en fremtredende, noe rørformet snute. Hodets sider er olivengrå, mens oversiden kan variere mellom sitrongult og rødbrunt hos hannen, ensfarget grått hos hunnen. Underkjeven er hvit. Beina er mørkt grå med svømmehud mellom tærne. Hannen blir ikke like stor som hunnen, men har lengre hale.

Tabascoskilpadden finnes i Mexico, Belize, Guatemala og muligens i Honduras. Den har tilhold i vassdrag som munner ut i Atlanterhavet. Utbredelsen strekker seg fra Veracruz, gjennom Tabasco og det nordlige Chiapas, sørover til Campeche og muligens Quintana Roo. Den mangler på det meste av Yucatánhalvøya.

Arten lever stort sett bare i vann. Den finnes særlig i store elver eller innsjøer, men kan opptre i de fleste typer ferskvann med rikelig vegetasjon. Den kan også finnes i brakkvann, og funn av eksemplarer med rur på skjoldet viser at den kan oppholde seg lengre perioder også i saltvann ved elveutløp.

Tabascoskilpadden er kritisk truet og hører med blant verdens 25 mest utrydningstruede skilpaddearter. Den er særlig ettertraktet på grunn av det velsmakende kjøttet, men også eggene og skjoldene er ettertraktet. Den har derfor blitt sterkt overbeskattet. I tillegg til at bestandstallene har falt dramatisk har også kroppsstørrelsen blitt mindre. I dag finnes levedyktige populasjoner utelukkende i avsidesliggende områder. Flere prosjekter med oppdrett i fangenskap med tanke på utsetting i naturen, har blitt startet opp.

Arten er sterkt tilpasset liv i vann og tilbringer lange perioder neddykket. Den utnytter da oksygen løst i vannet, som den tar opp gjennom slimhinner i munnhulen. Den er så tilpasset livet i vann at den har store problemer med å bevege seg på land. Bare det å holde hodet hevet over bakken er vanskelig for den. Arten er mest aktiv om natten. Dagen tilbringer den på bunnen eller flytende på vannoverflaten. Den har et behagelig gemytt i fangenskap og biter sjelden.

De voksne tabascoskilpaddene er utelukkende vegetarianere og spiser planter både over og under vannflaten. Blader, frukter (for eksempel fiken) og blomster er viktige elementer i dietten. Yngre individer kan også spise bløtdyr, krepsdyr og trolig fisk.

Arten reproduserer normalt under regntiden i september–november. Av og til kan egglegging skje så sent som januar–februar. Det kan imidlertid være lokale forskjeller i tidspunktet for egglegging. Hunnen kan legge 3–4 kull årlig, og hvert kull består av 6–20 egg.

Reiret plasseres vanligvis 1–3 meter fra bredden av elven skilpadden lever i, men høstflommen kan føre til at den kan få adgang til eggleggingsområder et stykke unna dens normale tilholdssted. Eggene legges i en grunn fordypning på bakken, eventuelt dekket av råtnende vegetasjon. Eggene er avlange, 57–70 millimeter lange og 30–34 millimeter brede. Tiden det tar før eggene klekker varierer, fordi utviklingen kan stoppe opp i perioder med ugunstige klimaforhold. Klekkingen inntreffer etter 115–223, unntaksvis inntil 300 dager. Egg som utvikler seg ved 25–26 °C blir til hanner, mens utvikling ved 28 °C gir hunlig avkom. Nyklekte unger har olivenbrunt ryggskjold med en velutviklet kjøl. Hannen blir kjønnsmoden ved en kroppslengde på 34–40 centimeter, hunnen ved 33–38 centimeter.

• elveskilpadder
• skilpadder
• krypdyr