Det lavfrekvente informasjonssignalet, basisbåndsignalet, må preges inn på en høyfrekvent bærebølge for at man skal kunne overføre det som et radiosignal. Basisbåndsignalet blir på den måten konvertert til et annet frekvensområde. Båndbredden begrenses til et område rundt bærefrekvensen, og denne moduleringen betegnes derfor båndpassmodulasjon. Moduleringen er den samme enten basisbåndsignalet er analogt eller digitalt.
Signalet preges inn på bærebølgen ved enten å endre styrken (amplituden) på bærebølgen i takt med basisbåndsignalet, amplitudemodulasjon (AM), ved å endre frekvensen, frekvensmodulasjon (FM) eller ved å endre fasen på bærebølgen, fasemodulasjon (PM).
Amplitudemodulasjon var det første modulasjonssystemet som ble tatt i bruk til kringkasting. Man får her et øvre og et nedre sidebånd rundt bærebølgen. Båndbredden er relativt liten, men metoden krever sendere med høy utstrålt effekt og er følsom for støy. Utstrålt effekt kan reduseres ved å fjerne det ene sidebåndet og undertrykke bærebølgen (Single Side Band, SSB). Til kringkastingsformål benytter man nå AM og SSB bare til langdistanse radiosendinger på kort- og mellombølge. FM benyttes til lydkringkasting innenlands. FM krever langt større båndbredde enn AM, slik at man må benytte høyere bærebølgefrekvens. Kvaliteten blir vesentlig bedre, og det kan overføres stereofonisk lyd. Landbaserte fjernsynssendere benytter en variant av AM (vestigal sideband) til billedinformasjonen og FM til lyden. Se TV (prinsipp, virkemåte).
I radiobaserte systemer som mobiltelefon (GSM), radiolinje og satellittkommunikasjon benyttes også digitale basisbåndsignaler. I disse systemene er det diskrete signaltilstander som skal preges inn på bærebølgen, og de tre formene betegnes her amplitudeskiftnøkling, frekvensskiftnøkling og faseskiftnøkling. Alle tre formene er i bruk, gjerne i kombinasjon med hverandre. En rekke hensyn avgjør valg av metode, slik som god utnyttelse av tilgjengelig båndbredde og lav bitfeilsannsynlighet. En kombinasjon av fase- og amplitudeskiftnøkling (Quadrature Amplitude Modulation, QAM) er mye benyttet. Det er konstruert systemer hvor opptil 1024 ulike tilstander kan preges inn på samme bærebølge.
I GSM benyttes en form for frekvensskiftnøkling. Det er utviklet mange varianter av digitale båndpassmodulasjonssystemer, og det foregår mye forskning og utvikling på slike systemer.
Analoge pulsmodulasjonssystemer benyttes i en del sammenhenger. Her blir bærebølgen oppdelt i meget korte pulser, og modulasjonssignalet kan kontrollere pulsens amplitude, pulsamplitudemodulasjon (PAM), pulsenes varighet, pulsbreddemodulasjon (PDM) eller pulsenes innbyrdes posisjon, pulsposisjonsmodulasjon (PPM). Disse systemene har anvendelser ved radar, spesielle radiosamband og radiolinjer.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.