Logg er et instrument for måling av skipets hastighet og utseilte distanse. På moderne skip kan loggen være basert på sensorer under skipet, eller på data fra satellittnavigasjonssystem (GNSS). Avhengig av sensortype vil farten enten være i forhold til vannet (fart gjennom vannet, inkludert strøm) eller i forhold til bunnen (fart over grunn). Fart oppgis normalt i knop og distanse i nautiske mil. Når loggen kun måler distanse kalles den ofte en sumlog.
logg (fartsmåler)
På skipets conning display vil man finne informasjon om farten som loggen har målt - ofte både over grunn og gjennom vannet. Avviket mellom disse vil være gitt av strøm og vind (avdrift).
Måleprinsippet for elektromagnetisk logg er induksjon som følge av bevegelsen av sjøvannet i et magnetfelt under skipet.
Forskjellige typer logg
Moderne logger kan inndeles etter følgende prinsipper:
- Elektromagnetisk logg (fart gjennom vannet)
- Trykklogg (fart gjennom vannet)
- Akustiske logger (fart gjennom vannet eller over grunn)
- GNSS-logg (fart over grunn)
Elektromagnetisk logg
Elektromagnetisk logg kalles også induksjonslogg da den er basert på en sensor som setter opp et pulserende magnetfelt mellom to elektroder under skipsbunnen. Når skipet gjør fart gjennom vannet vil man kunne betrakte sjøvannet som en elektrisk leder som beveger seg i dette magnetfeltet – slik det grunnleggende prinsippet for induksjon beskrives. Induksjonen er avhengig av lederens hastighet i magnetfeltet. Ved å benytte to elektroder der sjøvannet mellom disse inngår som en leder, vil man kunne måle indusert spenning, som da vil samsvare med en gitt hastighet. Hastigheten som da måles er i forhold til vannet (fart gjennom vannet – engelsk: Speed Through Water/STW). IMO krever at skip skal ha logg som måler STW, da dette er viktig informasjon til skipets radar- og antikollisjonssystem (ARPA-radar). Normalt vil det være en elektromagnetisk logg som imøtekommer dette kravet.
Trykklogg
Trykklogg er basert på måling av vannets dynamiske trykk mot en trykksensor. Vannets strømning mot et rør montert i fartsretningen vil slik skape et trykk som er direkte i samsvar med skipets hastighet. Skalaen på trykkmåleren vil dermed kunne vise knop og fungere som fartsmåler (logg). Røret som går ned i vannet kalles et pitotrør. Trykkloggen gir fart gjennom vannet og var vanlig på større skip frem til omkring 1970-tallet, da ofte kalt SAL-logg. Nå benyttes enkle trykklogger stort sett på mindre og hurtiggående lystbåter.
Akustiske logger
Måling av dopplereffekten som er påført en lydpuls som sendes ut fra skipet gjør det mulig å beregne skipets hastighet med stor nøyaktighet.
Dopplerloggen er den mest kjente av de akustiske loggene. Den er basert på tilnærmet samme prinsipp som et ekkolodd, det vil si utsending av lydpulser i vannet. Så lenge fartøyet ligger rolig vil den utsendte lydpulsen bli reflektert fra bunnen eller vannet med samme frekvens som den ble sendt. Beveger fartøyet seg, vil den reflektert puls ha en høyere (eller lavere) frekvens enn den utsendte, som følge av dopplereffekten. Frekvensforandringen er avhengig av hastigheten og kan følgelig omregnes slik at det er mulig å avlese fartøyets hastighet på et instrument om bord. Lyden kan sendes ut både i langskips- og tverrskipsretning og dermed måle skipets hastighet med stor nøyaktighet i respektive retninger. Reflekteres lydpulsene fra vannet måles fart gjennom vannet, men hvis refleksjon kommer fra bunnen vil loggen måle fart over grunn.
En annen akustisk logg bruker tilnærmet samme prinsipp, men i stedet for dopplermålinger måles forsinkelse på den akustiske «signaturen» mellom to lydpulser. Forsinkelsen fremkommer fra en korrelasjonsfunksjon (sammenligning) og loggen kalles derfor korrelasjonslogg. Skip over 50 000 bruttotonn har krav (fra IMO) om slike logger for å måle skipets hastighet over grunn både langskips og tverrskips.
GNSS-logg
De fleste GNSS-mottagere vil kunne vise både fart (SOG) og utseilt distanse (trip). Her eksempel på en typisk GPS-mottager.
I tillegg til å beregne posisjon kan også satellittnavigasjonssystemer (GNSS) beregne hastigheten med stor nøyaktighet. Slik hastighetsmåling vil alltid være relatert til jordens koordinatsystem, og følgelig gi fart over grunn (engelsk: Speed Over Ground, SOG). Forskjellen mellom fart gjennom vannet og over grunn vil være gitt av skipets avdrift som følge av havstrømmer og vind.
Historikk
Prinsipp for den gamle håndloggen hvor opphavet til både logg og knop (knuter) kommer fra.
Basert på rotasjon på en slept propell kunne man avlese utseilt distanse på et telleverk ombord eller i selve propellhuset.
Håndloggen eller flyndrelogg er den eldste loggtypen, og består av en loggflyndre og loggline på rull. Flyndren er en treplate som stiller seg loddrett i sjøen og tjener som fast punkt for målingen, og man «stikker ut» linen fra en rull, akkurat så fort som skipet seiler. Det er denne treplaten som er opphavet til navnet logg (engelsk: piece of log – trestykke). Linen er oppmerket med knuter og merker (knop) i slik innbyrdes avstand at når det løper ut én knop i loggetiden (for eksempel 30 sekunder), svarer dette (med jevn fart) til én nautisk mil (1852 m) på én time. At et skips fart angis i knop, skriver seg altså fra bruken av denne type logg.
Slepeloggen, også kalt patentlogg, tok gradvis over for håndloggen. Denne var basert på en spesiell propell som ble slept etter fartøyet og som vil gjøre et bestemt antall omdreininger per nautisk mil. Omdreiningene overføres med linen til et telleverk på rekken akterut. På eldre skip ble denne delen av skipet kalt hakkebrettet, og derfor kan slepeloggen av og til kalles hakkebrettlogg. Enkelte varianter hadde også telleverk innebygget i den slepte enheten. Telleverket registrerer den utseilte distansen, og av denne kan farten regnes ut. Slepeloggens line kunne være vanskelig å håndtere da den måtte hales inn mens den roterte.
Etter slepeloggen kom forskjellige varianter av mekaniske fartøysmonterte turbiner som var plassert i vannstrømmen i et rør (propellogg). Fra disse kunne det være elektrisk overføring til avlesing på broen. I Norge produserte Bergen Nautik AS en slik logg som fikk stor utbredelse. På maskindrevne fartøyer ble det også vanlig å beregne hastighet og utseilt distanse basert på propellens omdreining (RPM). Kjente man propellens stigning (pitch) ble utseilt distanse per time som følger:
Distanse per time = k · stigning · RPM · 60
Koeffisienten k representerte da propellens «slipp» og kunne betraktes som en konstant. Divideres denne distansen med 1852 vil man finne farten i knop. Eksempel: Et større tankskip med propellomdreining = 80 RPM, propellstigning = 8.1 m/omdreining, slipp kjennes fra erfaring = 8 prosent (0.92).
Fart = (0.92 · 8.1 · 80 · 60) / 1852 = 19.3 knop
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Kjerstad, Norvald (2022). Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer. Fagbokforlaget.
- Kjerstad, Norvald (2020). Navigasjon. Fagbokforlaget.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.