Hoppemus, familie i ordenen gnagere. Ble inntil nylig plassert i samme familie som bjørkemus og jerboaer (familien Dipodidae), men nyere molekylær-genetiske studier har opphøyd alle de tre tidligere underfamilier til familiestatus. Dermed har hoppemusene fått tilbake sin egen familie, den omfatter fem arter i tre slekter.

Hoppemusene ligner i nesten alle egenskaper på bjørkemusene (familien Sminthidae). De har spiss snute og ganske store øyne og ører. Bakbeina er lange, noe lenger enn hos bjørkemusene. Dermed hopper de mer og klatrer mindre enn bjørkemusene. Vanligvis kryper de nok mer rundt i vegetasjonen enn de hopper, men de er i stand til å hoppe to meter langt. Halen er svært lang, mye lenger enn kroppen. Over ryggen er fargen brun til brunrød, mens kroppsidene er mer oransje til gule og buken kvit. De veier 20-40 g.

Hoppemusene graver ikke ganger i bakken, men reiret kan plasseres i et hull under bakken. Gode skjulesteder er spesielt viktige når de går i dvale, ellers gjemmer de seg mest i tett vegetasjon om dagen. Levestedet varierer fra steppe og grasmark til myr og skog, gjerne i litt frodige og fuktige omgivelser med kratt. Bestandene kan bli spesielt gode langs bekker og vann, noe som antakelig skyldes at det vokser godt med kratt slike steder. De spiser frø, bær og sopp, samt endel insekter, meitemakk og andre virvelløse dyr. Hoppemusene kan stå på bakbeina for å få tak i føde eller for å holde utkikk. De er mest nattaktive.

Hoppemusene går i dvale om vinteren som kan vare minst et halvt år. Før dvalen øker de kroppsvekta med tredjedel, det kan ta to uker å spise seg opp og få et tilstrekkelig fettlager. Under dvalen ruller de seg sammen som en ball, med halen rundt kroppen. Pustefrekvensen synker fra 200 per minutt i vanlig søvn til 12 per minutt i dvale. Seint fødte unger kan ha problemer med å lagre nok fett om høsten, disse dør trolig i løpet av dvalen. Om våren våkner hannene først, slik at de klare når hunnene våkner. Ungene åpner øynene rundt 25 dager gamle og dier til de er fire uker. Da er pelsen ferdig utvikla og de klarer seg på egen hånd. De kan leve 1-2 år, sjelden opptil fem år.

Fire av artene lever i Nord-Amerika, mens den femte lever i Kina. Én art er utbredt tvers over hele Nord-Amerika. Hoppemus kommer ikke i konflikt med mennesker og regnes som utenfor fare på rødlista, men ødeleggelse av deres habitater kan være en trussel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

8. januar skrev Karl Frafjord

denne artikkel bør slettes, jeg holder på å rydde opp i taksonomien

9. januar svarte Karl Frafjord

jeg har skrevet den helt om så den kan beholdes

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.