Liverpool, by i Storbritannia, England, Lancashire, nær munningen av Mersey i Irskesjøen; 473 000 innb. (2004), m.fst. 1,4 mill. innb. Liverpool er en typisk industri- og havneby, men byens betydning som havneby har siden 1960-årene gått tilbake. Den moderne uthavnen i Bootle kan ta i mot store fartøy. Vei- og jernbanetunneler binder sammen distriktene på hver side av elven. Den moderne uthavnen i Bootle kan ta i mot svært store skip. Liverpool frihavn, Storbritannias største, ble åpnet i 1984 og Liverpool John Lennon Airport i 2001. Byen er fortsatt det fremste industrisenter i storbyområdet Merseyside, med bl.a. elektrisk og kjemisk industri, møllevirksomhet, sukkerraffinering o.a. næringsmiddelindustri. Liverpool var tidligere Storbritannias største rederiby, og var bl.a. sete for Cunard-rederiet. Europeisk kulturby 2008.

Byen har universitet, teknisk høyskole, Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA), institutt for tropisk medisin og for marin biologi m.m. Norsk sjømannskirke. Albert Docks, et dokkanlegg fra 1840-årene og nedlagt 1972 etter mange år uten virksomhet, er nå blitt oppusset og rommer bl.a. Merseyside maritime museum og Tate Gallery Liverpool. Anlegget rommer også en stor utstilling til ære for popgruppen The Beatles, som var hjemmehørende her.

Liverpools kompakte sentrum domineres av jernbanestasjoner og kontorkomplekser, bl.a. Royal Liver Building og Cunard Building, Cunard-rederiets tidligere hovedkvarter. Byen har få eldre bygninger, men det klassiske rådhuset fra 1754, forsamlingshallen St. George's Hall og den staselige børsbygningen, Liverpool Exchange, skiller seg ut. Den nygotiske anglikanske katedralen, påbegynt 1904 og innviet 1978; var ved innvielsen Storbritannias største kirkebygg. Den moderne romersk-katolske katedralen (1967), inntar også en dominerende plass i bybildet. Blant byens kulturinstitusjoner kan nevnes konserthuset med Royal Liverpool Philharmonic Orchestra (1840). Årlig hinderløp for hester (Grand National).

Byen omtales første gang 1191 og fikk byrettigheter 1207, bystatus fra 1880. Den fikk på 1700- og 1800-tallet en rivende utvikling takket være handelen med de amerikanske koloniene og Karibia, og de første dokkanleggene ble bygd 1715. Liverpool ble særlig et sentrum for slavehandelen og den viktigste transitthavnen for råbomull til tekstilindustrien i Lancashire. Liverpool mottok på 1800-tallet et stort antall irske emigranter, spesielt i forbindelse med den store sultkatastrofen 1845–48.

Som havn for de store industriområdene i Lancashire, Midland og West Yorkshire, og viktig base for de transatlantiske passasjerskipene, var Liverpool en svært travel havneby. Under den annen verdenskrig var Liverpool hovedhavn for konvoiene. En stor norsk kontingent på opptil 1500 mann var stasjonert i byen. Etter hvert som Storbritannias imperium ble avviklet og tyngden av landets handel ble rettet mot EU, ble Liverpool liggende på den «gale siden» av øyriket, og særlig siden 1960-årene har byens økonomiske grunnlag blitt nærmest fullstendig ødelagt, og dokkene, som en gang var blant de travleste i verden, har i dag liten trafikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.