gjenbruk av klær

Den vanligste formen for gjenbruk av klær er arv av barneklær.
Arvetøy
Av .

Artikkelstart

Gjenbruk eller ombruk av klær er, som ordet peker på, å bruke noe om igjen, eller på nytt. For klær kan dette brukes om tre litt ulike forhold:

  1. Ny bruk gjennom ny bruker.
  2. Ny bruk gjennom endret funksjon hos samme bruker.
  3. Bruk på nytt av samme bruker.

Den første er vanligst og den siste minst vanlig. Gjenbruk i form av å bruke det samme plagget mer enn én gang av samme bruker, brukes for eksempel når kvinnelige medlemmer av kongehuset benytter det samme antrekket ved flere offisielle anledninger. For de fleste mennesker vil det å bruke klær om igjen være så selvsagt at det ikke påpekes, og ikke betegnes som gjenbruk.

Ny bruker

Gjenbruk av klær i Norge er lite i forhold til kjøp av nye klær. Nordmenn leverer mye klær til gjenvinning og ombruk, disse blir eksportert til fattigere land og solgt som brukttøy der.
Klær til gjenvinning
Av .

Ombruk i form av nye brukere er den vanligste måten å bruke begrepet på. Nye brukere kan oppnås gjennom arv, kjøp og salg, utleie og utlån. Mest oppmerksomhet får de kommersielle formene for gjenbruk, som brukttøysalg og utleie.

Endret funksjon

Den andre betydningen handler om endringer i klærnes funksjon. En selskapskjole kan bli til nattkjole, og arbeidsskjorten kan brukes igjen når huset males. En funksjonsendring forutsetter ikke endring av form, men kan ofte innebære det, se omsøm/redesign.

Gjenbruk av hele eller deler av plagg har vært en selvfølgelig del av klesforbruket så lenge vi har kunnskap om klær. De senere årene har begrepet – og fenomenet – fått oppmerksomhet gjennom fokus på miljø. Gjenbruk er ifølge avfallspyramiden ikke like effektivt som avfallsforebygging, men bedre enn resirkulering fordi mer av de nedlagte verdiene blir utnyttet. I Norge defineres klær som leveres til gjenbruk ikke som avfall, selv om mye av det som leveres ikke lenger kan brukes som klær. Dette tekstilavfallet er definert som «ressurser». Både avfallspyramiden og de fleste definisjoner av gjenbruk handler likevel nettopp om avfall. I praksis vil klær kunne ombrukes uten å oppfattes som avfall, slik for eksempel søsken arver klær av hverandre. Gjenbruk av klær er med andre ord mer omfattende enn kun utnyttelse av avfall. Lang bruk uten skifte av eier vil være viktigere for å få ned miljøbelastningene. Lenger bruk og ikke ombruk er vesentlig for utviklingen mot bærekraftig produksjon og forbruk av klær.

I Norge

I Norge, som i andre vestlige land uten en tallrik underklasse, foregår kommersiell ombruk som en eksport til fattigere land. Over 90 prosent av de innsamlede tekstilene eksporteres. Klær samles inn, hovedsakelig som gaver, og eksporteres for sortering og videre eksport og salg som bruktklær.

Gjenbruk av klær i Norge er lite i forhold til kjøp av nye klær, og gaver. Det er flest yngre kvinner som har anskaffet seg brukte klær enten gjennom å kjøpe eller arve dem, slik også tabellen viser. Den er basert på en representativ survey i Norge i 2019, der folk svarer på om hvor mange klær de har anskaffet på ulike måter det siste året.

Tabellen vier hvor mange plagg som var anskaffet på ulike måter sist år (2019) i Norge. Av totalt 23,5 anskaffede plagg var 0,6 anskaffet gjennom å kjøpe brukt, og 0,7 gjennom å arve. De aller fleste, 20,2 plagg, var kjøpt nye. Tabellen viser også at unge og kvinner kjøpte mest klær brukt.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Laitala og Klepp 2020: Klær og miljø; Innkjøp, gjenbruk og vask
  • Klepp, I. G., & Tobiasson, T. S. 2020: Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solum/Bokvennen

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg