Auguste Comte

av ukjent opphavsperson. Falt i det fri (Public domain)

Auguste Comte, fransk filosof, skaper av 1800-tallets positivisme og en av grunnleggerne av den moderne sosiologi. Comte fikk en streng katolsk oppdragelse, men under sitt studium ved den polytekniske skole i Paris ble han sterkt grepet av naturvitenskapene og av radikale politiske ideer. Gjennom bekjentskap med Saint-Simon fikk han interesse for historie og samfunnsstudier.

Fra Saint-Simon fikk Comte en av de grunnleggende ideer i sin filosofi: man må kunne oppstille lover for sosiale fenomener på samme måte som for alt annet som er gjenstand for menneskelig erfaring. Herved ble Comte en av grunnleggerne av den moderne sosiologi, en betegnelse som også er skapt av ham. Størst betydning har Comte kanskje likevel hatt som skaperen av 1800-tallets positivisme. I sitt hovedverk Cours de philosophie positive (6 bd., 1830–42) vil Comte vise at den historiske utvikling har gått fra et opprinnelig teologisk stadium, hvor fenomener forklares ved inngrep av «guder» eller «ånder», gjennom et metafysisk stadium, hvor årsakene er «ideer» eller «krefter», til det positive eller vitenskapelige stadium. Positivismen, et uttrykk Comte også fikk fra Saint-Simon, anerkjenner ikke noe «bak» det sansbare og empirisk gitte. Den sosiale så vel som den fysiske verden forklares gjennom oppstilling av naturlover basert på nøyaktig observasjon av invariante forhold mellom empirisk observerbare begivenheter. Dette er den «positive» og eneste vitenskapelige fortolkning av virkeligheten.

I tilknytning til denne lære gjennomfører Comte en systematisk inndeling av vitenskapene hvor man går fra det enkle til det sammensatte, frem mot det «positive»: aritmetikk, geometri, mekanikk, astronomi, fysikk, kjemi, biologi og endelig sosiologi som dog ennå ikke har nådd det positive stadium. Sosiologien inndeles i en statikk, som undersøker betingelsene og formene for menneskelig samliv i grupper, og en dynamikk, som utforsker den lovmessig fremadskridende utvikling.

Hans siste leveår ble formørket av personlige kriser og økonomiske sorger. I denne perioden skriver han Système de politique positive ou traité de sociologie (4 bd., 1851–54) og en rekke propagandaskrifter som slutter seg nært til dette verk. Her fremtrer Comte nærmest som religionsstifter; sentralt i hans forkynnelse står nå «det store vesen» (le grand être): den tidløse menneskehet oppfattet som en enhet. Å «leve for andre» er den høyeste og mest moralske form for liv, og for denne etiske holdning innførte Comte betegnelsen altruisme. Denne «menneskehetens religion» vant mange tilhengere, og en rekke menigheter ble stiftet i Frankrike, England og Amerika.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.