Faktaboks

Auguste Comte
Isidore Auguste Marie François Xavier Comte
Uttale
kɔt
Født
19. januar 1798
Død
5. september 1857
Auguste Comte
Bildet ble laget etter en daguerrotype tatt av Comte i 1849.
Auguste Comte
Av .

Auguste Comte var en fransk filosof. Han var skaper av 1800-tallets positivisme og en av grunnleggerne av den moderne sosiologien. Comte fikk en streng katolsk oppdragelse, men under sitt studium ved den polytekniske skolen i Paris ble han sterkt grepet av naturvitenskapene og av radikale politiske ideer. Gjennom bekjentskap med Henri de Rouvroy de Saint-Simon (1760–1825) fikk han interesse for historie og samfunnsstudier.

Filosofi

Fra Saint-Simon fikk Comte en av de grunnleggende ideene i sin filosofi: Man må kunne oppstille lover for sosiale fenomener på samme måte som for alt annet som er gjenstand for menneskelig erfaring. Herved ble Comte en av grunnleggerne av den moderne sosiologien – en betegnelse som også er skapt av ham.

Størst betydning har Comte kanskje likevel hatt som skaperen av 1800-tallets positivisme. I sitt hovedverk Cours de philosophie positive (seks bind, 1830–1842) vil Comte vise at den historiske utviklingen har gått fra et opprinnelig teologisk stadium, hvor fenomener forklares ved inngrep av «guder» eller «ånder», gjennom et metafysisk stadium, hvor årsakene er «ideer» eller «krefter», til det positive eller vitenskapelige stadium. Positivismen, et uttrykk Comte også fikk fra Saint-Simon, anerkjenner ikke noe «bak» det sansbare og empirisk gitte. Den sosiale så vel som den fysiske verden forklares gjennom oppstilling av naturlover basert på nøyaktig observasjon av invariante forhold mellom empirisk observerbare begivenheter. Dette er den «positive» og eneste vitenskapelige fortolkningen av virkeligheten.

I tilknytning til denne læren gjennomfører Comte en systematisk inndeling av vitenskapene, hvor man går fra det enkle til det sammensatte, frem mot det «positive»: aritmetikk, geometri, mekanikk, astronomi, fysikk, kjemi, biologi og endelig sosiologi som dog ennå ikke har nådd det positive stadium. Sosiologien inndeles i en statikk, som undersøker betingelsene og formene for menneskelig samliv i grupper, og en dynamikk, som utforsker den lovmessig fremadskridende utviklingen.

Hans siste leveår ble formørket av personlige kriser og økonomiske sorger. I denne perioden skriver han Système de politique positive ou traité de sociologie (fire bind, 1851–1854) og en rekke propagandaskrifter som slutter seg nært til dette verket. Her fremtrer Comte nærmest som religionsstifter, og sentralt i hans forkynnelse står nå «det store vesen» (le grand être): den tidløse menneskeheten oppfattet som en enhet. Å «leve for andre» er den høyeste og mest moralske formen for liv, og for denne etiske holdningen innførte Comte betegnelsen altruisme. Denne «menneskehetens religion» vant mange tilhengere, og en rekke menigheter ble stiftet i Frankrike, England og Amerika.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Pickering, Mary: Auguste Comte: An intellectual biography, vol. 1, 1993

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg