Ferdinand Tönnies, tysk sosiolog; professor ved universitetet i Kiel. I årene 1909–33 var han president i det tyske sosiologforbund, som han grunnla sammen med Georg Simmel, Werner Sombart og Max Weber. Hans faglige hovedverk er Gemeinschaft und Gesellschaft (1887), hvor han på basis av en historisk orientert sosiologi beskriver to samfunnstyper, Gemeinschaft og Gesellschaft. Begrepene er innført som teoretiske verktøy som blant annet kan brukes til å forstå forskjellene i sosiale nettverk i tradisjonelle landsbyer og moderne storbyer, og ble raskt en del av det generelle tyske vokabularet. 

Gemeinschaft er oversettbart med fellesskap, samfunn og Gesellschaft kan språklig sett forstås som selskap, kompani, eller samfunn. Det Tönnies beskriver er følgelig to typer samfunn, hvor Gemeinschaft er et samfunn preget av fellesskap, av de varme forbindelser vi vil relatere til familien, og da særlig til storfamilien eller ættefamilien preget av nære personlige vennskap og intimitet, og hvor kjærlighets- og troskapsbånd er sentrale bindinger mellom folk. 

Enkeltpersoner i Gemeinschaft reguleres av vanlige oppfatninger om passende oppførsel og ansvar for andre medlemmer av fellesskapet, til hverandre og til selve fellesskapet som en enhet, i det man kan oppfatte som en enhet av vilje eller konsensus. Selv om Tönnies så familien som det mest perfekte uttrykket for Gemeinschaft, forventet han også at denne formen for samfunn mer generelt kunne være basert på felles sted eller stedstilhørighet, delt tro, så vel som slektskap. Han inkluderte for eksempel globalt spredte trossamfunn som mulige eksempler på Gemeinschaft, og også en form for klasseidentitet, hvor det høyere borgerskap ville identifisere seg med hverandre, alle de lokale bakere ville oppfatte en form for fellesskap (for eksempel gjennom et bakerlaug), og småbønder og føydale grupper ville oppfatte seg som forbundet til hverandre av et fellesskap basert på å være i samme situasjon.

Som kontrast, vil Gesellschaft (ofte oversatt som samfunn, det sivile samfunn eller forening) beskrive en situasjon der den enkeltes egeninteresse går foran samfunnets, og hvor det sosiale i mindre grad er basert på felles tro. Gesellschaft opprettholdes ved at enkeltpersoner handler på bakgrunn av sin egeninteresse, som i næringslivet, hvor arbeidere, ledere og eiere ofte bare i svært begrenset forstand deler orientering eller tro. Fabrikkarbeidere trenger ikke å bry seg dypt for produktet de lager, men det er i deres egen interesse å komme på jobb for å tjene penger, og dermed videreføre virksomheten og de Gesellschaft-lige relasjoner som ligger til grunn. Sånn sett bygger Gesellschaft-samfunnet på et potensielt fiendskap, hvor kolliderende, men likevel gjensidig avhengige interesser holder samfunnet sammen.

Tönnies mener å se en overgang fra Gemeinschaft-pregede til Gesellschaft-pregede samfunn ved framveksten av det moderne samfunnet. Overgang fra storfamilier og primærnæring til kjernefamilier, mer urbane samfunn og industri skaper andre rammer for sosiale relasjoner, og hvordan de genererer samfunn og hva slags fellesskap som genereres. Følelsesbaserte relasjoner byttes ut med mer instrumentelle eller forretningsmessige.

Det er likevel feil å bedømme Tönnies som en drømmende romantiker som ønsket seg tilbake til et førindustrielt bondesamfunn. Som sosialist var Tönnies opptatt av at Gesellschaft ville danne grunnlag for et materielt sett bedre moderne liv, og som ville dempe former for sentimentalitet, familiefavorittisme, stammeaktig organisering og ineffektivitet. Slik sett føyer Tönnies’ analyse seg inn i hans samtids tro på den sterkestes overlevelse, som påpekt i Charles Darwins teorier, og en idé om at et større Gesellschaft-preg ville fortrenge Gemeinschaft, fordi det skapte et bedre samfunn. På basis av dette ble også Tönnies' begrepsapparat lagt til grunn for en forståelse av hvordan tidligere kolonistater skulle moderniseres ved en gradvis overgang fra Gemeinschaft til Gesellschaft, fra tradisjonelle samfunn til kapitalisme og demokrati rett og slett fordi dette ville vinne fram som bedre samfunn. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.