prokrastinering

Prokrastinering, utsettelsesatferd, det å kronisk utsette noe man har planlagt å gjøre. Prokrastinering skilles gjerne fra beslutningsvegring og ubesluttsomhet, og også fra bevisst utsettelse, og viser typisk til gjennomføring: man blir ikke ferdig som planlagt.

Prokrastinering kjennetegnes ved at utsettelsen skjer selv om personen vet at dette er negativt.

De fleste mennesker utsetter ting som skal gjøres, men prokrastinering foreligger når slike utsettelser er så omfattende at de blir problematisk for personen. Anger og stress oppstår, og prestasjon hemmes. I det lange løp har prokrastinering negative konsekvenser for velvære og helse.

Unge mennesker med dårlige arbeidsvaner er spesielt tilbøyelig til å prokrastinere. Forskning viser at prokrastinering avtar med økende alder.

Samtidig er det velkjent at prokrastineringsproblemet lett melder seg ved lange tidsfrister, stor frihet til å planlegge hverdagen som man ønsker, og når forventninger om god prestasjon foreligger. Det er derfor ikke overraskende at studenter, spesielt begynnerstudenter, er utsatt for å prokrastinere. Forskning viser at de aller fleste studenter, fra 50 prosent og opp mot 95 prosent, utsetter for mye. I normalbefolkningen antar man at utbredelsen er atskillig lavere, 10-20 prosent.

Prokrastinering knyttes til ulike årsaksfaktorer, både relatert til oppgaven som skal utføres og til kjennetegn ved personen. For eksempel er det lett å utsette oppgaver som har lang frist og som det ikke er artig å jobbe med. Av personrelaterte faktorer er forhold som lav selvkontroll og impulsivitet av betydning. Mange ser derfor prokrastinering som en svikt i selvregulering.

Flere undersøkelser har også vist at problemet ofte er relatert til emosjonell regulering (ønske om å ha det bra) og ikke til svikt i evne til å planlegge.

Fordi utsettelse føles godt i et kortsiktig perspektiv, vil dette kunne føre til utsettelse selv om personen vet at anger, ubehag og stress er de mer langsiktige konsekvensene.

Ofte har problemet sammenheng med uvaner og kortsiktig tenkning. Fordi vi til enhver tid har mange alternative handlingsmuligheter, vil prokrastinering kunne ses som en prioritering av noen handlinger, mens andre nedprioriteres. For eksempel vil en elev som arbeider med en innlevering lett kunne velge handlingsalternativer med umiddelbar tilfredsstillelse (spill, internett) fremfor et handlingsalternativ med mer langsiktige mål (arbeid med innleveringen). På denne måten kan lite funksjonelle arbeidsvaner oppstå.

Kognitive forhold er også viktige: Måten man oppfatter oppgaven på, eksempelvis som ett stort løft vs. mange små skritt, har betydning.

Det er også velkjent at folk kan ha lave tanker om egen prestasjonsevne (self efficacy), noe som negativt påvirker faktisk prestasjon. I noen tilfeller kan fysiske eller psykiske problemer forklare prokrastineringen.

Noen har ment at prokrastinering kan ses som et personlighetstrekk. Denne type forklaring har den uheldige konsekvens at problemet defineres som en stabil egenskap ved personen, en egenskap som da er vanskelig å endre (se attribusjon).

Når vi vet at det finnes en rekke enkle strategier som faktisk kan lette prokrastinering, kan denne formen for forklaring i seg selv virke negativt.

• Derfor blir vi syke når vi utsetter ting
• Prokrastinering – hvorfor studenter utsetter ting, og hvordan utsettelse påvirker velvære og helse
• En uvane til besvær
• Nettside www.procrastionation.no