Prokrastinering knyttes til ulike årsaksfaktorer, både relatert til oppgaven som skal utføres og til kjennetegn ved personen. For eksempel er det lett å utsette oppgaver som har lang frist og som det ikke er artig å jobbe med. Av personrelaterte faktorer er impulsivitet og lav selvkontroll av betydning. Mange ser prokrastinering som en svikt i selvregulering.
Flere undersøkelser har også vist at problemet ofte er relatert til emosjonell regulering (ønske om å ha det bra). Fordi utsettelse føles godt i et kortsiktig perspektiv, vil dette kunne belønne prokrastinering, selv om personen vet at anger, ubehag og stress er de mer langsiktige konsekvensene.
Ofte har problemet sammenheng med uvaner og kortsiktig tenkning. Fordi vi til enhver tid har mange alternative handlingsmuligheter, vil prokrastinering kunne ses som en spontan omprioritering. For eksempel vil en elev som arbeider med en innlevering lett kunne velge handlingsalternativer med umiddelbar tilfredsstillelse (spill, internett) fremfor et handlingsalternativ med mer langsiktige mål (arbeid med innleveringen). På denne måten kan lite funksjonelle arbeidsvaner oppstå.
Kognitive forhold er også viktige: Måten man oppfatter oppgaven på, eksempelvis som ett stort løft versus mange små skritt, har betydning.
Det er også velkjent at lave tanker om egen prestasjonsevne (self efficacy) negativt kan påvirker motivasjon og faktisk prestasjon. I noen tilfeller kan fysiske eller psykiske problemer forklare prokrastineringen.
Noen har ment at prokrastinering kan sees som en stabil egenskap ved personen, et personlighetstrekk. Denne typen forklaring har den uheldige konsekvensen at problemet defineres som noe det er vanskelig å endre (se attribusjon). Når vi vet at det finnes en rekke enkle strategier som faktisk kan lette prokrastinering, kan denne formen for forklaring i seg selv virke negativt.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.