Mestring er et mye brukt begrep i moderne psykologi. Generelt viser mestring til det at personen håndterer oppgaver og utfordringer som møtes i livsløpet, det være seg konkrete oppgaver som krever kompetanse og ferdigheter (for eksempel klare en eksamen) eller mer omfattende utfordringer (håndtere skilsmisse, alvorlig sykdom, vedvarende stress). Mestringsbegepet har noe ulike betydninger avhengig av teoretisk utgangspunkt og tematisk område. Noen eksempler nevnes i det følgende.

  • Psykologisk motstandskraft. Mestring knyttes ofte til det å stå mot utfordringer og kriser, resiliens. Her er personens optimisme, et positivt selvbilde, pågangsmot, tro på egne evner og ressurser, samt sosial støtte viktige positive faktorer, mens negativ tenkning og grubling fungerer motsatt.
  • Mestring av stress og emosjonelle utfordringer. Forhold som stress, traumatiske opplevelser og utfordringer på jobb kan møtes på ulike måter, hvorav to hovedmåter har fått oppmerksomhet i forskning og terapi: Problemfokusert mestring, der personen gjør noe aktivt og problemløsende med utfordringen, og emosjonsfokusert mestring, der personen gjør noe med opplevelsen/emosjonen som problemet skaper. Eksempelvis vil en konflikt på jobb kunne håndteres problemfokusert ved at man gjør noe med selve konflikten (løser problemet), alternativt kan den håndteres emosjonsfokusert ved at personen endrer sin opplevelse og emosjon (demper eller undertrykker problemet, eks. ved å vike unna eller bruke rusmidler for å utstå ubehaget).
  • Mestingstro. I prestasjonssituasjoner (eksempelvis skole, idrett) er tro på egne evner og ressurser spesielt viktig. Banduras begrep self efficacy er sentralt her. Begrepet fokuserer på mestring av bestemte oppgaver, noe som betyr at en person kan ha ulik grad av mestringstro i ulike sammenhenger (eksempelvis høy når det gjelder akademiske prestasjoner, men lav når det gjelder idrett). Mestringstro har også betydning for personens motivasjon og ambisjoner; en person med lav mestringstro på et bestemt område vil sikte lavere og investere mindre energi.
  • Selvregulering. Selvregulering angår personens regulering av atferd, tenkning og emosjoner i relasjon til et mål personen har satt seg. Mestringsopplevelse er her sentralt, siden selvregulering antar at personen er i stand til å gjennomføre passende endringer for å oppnå målet. Eksempelvis vet vi at mange studenter utsetter for mye (prokrastinering), og det å endre dagliglivets rutiner med medre planlegging, endrede prioriteringer og mer langsiktig tenkning er alle uttrykk for mestring.
  • Attribusjon og kontroll. Attribusjon viser til hvordan vi tolker hendelser vi opplever i dagligivet, spesielt om vi forklarer hendelser ved noe ved personen («Per gjorde det bra til eksamen fordi han er flink») eller noe i situasjonen («Per gjorde det bra til eksamen fordi oppgavene var lette»). Mestringsbegrepet innebærer at personen tillegger egne evner og ressurser betydning i kontroll av atferd. Generelt opplever vi en overdreven følelse av kontroll og mestringsmulighet, noe som psykologisk sett er gunstig. Forskning har vist at opplevelse med ukontrollerbare situasjoner svekker kontrollfølelse (lært hjelpeløshet). Det å tilskrive negative tilstander til stabile årsaker er også uheldig, som når en person tror at det at han gjør det dårlig i matte skyldes at han «ikke har talent for matematikk» (se neste punkt).
  • Endring. I mange situasjoner kreves endring for at man skal lykkes, eksempelvis i skolesituasjonen (lære nye kunnskaper og ferdigheter) eller når man skal gjøre viktige endringer i livet (røykeslutt, slanking, begynne å trene). Mestringstro er viktig i slike sammenhenger, men forskning har også vist at tro på at endring i det hele tatt er mulig er en viktig faktor. Eksempelvis har psykologen Carol Dweck vist at mange har oppfatninger vedrørende endring som gjør endring vanskelig eller umulig, som når studenten unnskylder sin dårlige eksamen i statistikk med at «jeg har ikke anlegg for tall». Dweck kaller en slik tenkemåte for «fixed mindset», det vil si en tenkemåte som blokkerer for endring. I stedet bør personen tenke at «jeg har ikke fått sansen for tall ennå», altså at det foreliggerer en endringsmulighet. Dette omtales som «growth mindset».

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

9. mars 2014 skrev signe flater

Skriver bacheloroppgave som skal leveres torsdag. Lurer på hvilket årstall artikkelen er fra

21. mars 2014 skrev Frode Svartdal

Hei,



skriv dato for nedlastning!



Mvh Frode

25. april skrev Dag Slapgard Aarhus

Hei! Jeg er på utkikk etter ny og oppdatert litteratur om mestring og mestringsstrategier. Har dere forslag?

Takk på forhånd

Mvh Dag

23. mai svarte Marianne L. Smebye

Hei! Takk for innspillet! Artikkelen vil bli oppdatert. Med vennlig hilsen Marianne Lislerud Smebye, lege og redaktør.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.