velvære

Det finnes ulike teorier og syn om hva menneskets velvære består i og hvilke ting som bidrar til en persons velvære.

Et vanlig syn er teorien som kalles hedonisme. Hedonismen mener at det eneste som er godt for en person er nytelse og det eneste som er dårlig for en person er smerte. En persons velvære bestemmes i så fall av summen av nytelse og smerte i personens liv.

Et annet vanlig syn er at det som er godt for en person er å få tilfredsstillt sine mål og ønsker. En persons velvære er i så fall bestemt av i hvilken grad personen har lykkes eller mislykkes i å realisere sine ønsker. Enkelte filosofer som forsvarer et slikt syn mener likevel at ikke alle slags ønsker kan bidra til en persons velvære, men kun de ønskene som tilfredsstiller visse krav til å være rasjonelle eller informerte.

Et tredje vanlig syn tar utgangspunkt i det gamle greske begrepet om eudaimonia. Med eudaimonia menes å realisere sin egen natur og være velfungerende som den tingen man er. Aristoteles mente for eksempel at vår menneskenatur som rasjonelle og sosiale vesen innebærer at for at mennesker skal leve godt, så må vi også fungere godt i disse virksomhetene. Dette krever at vi utvikler moralske og intellektuelle dyder.

En stor debatt om velvære handler om i hvilken grad den er bestemt av subjektive eller objektive faktorer.

Hedonismen baserer seg for eksempel på den subjektive opplevelsen av ulike ting som nytelsesfulle eller smertefulle. Hva som helst kan være godt eller dårlig, siden det bare er avhenging av hvordan man opplever det. På den andre siden er nytelse å regne som et objektivt gode, uavhengig av hvordan individet selv vurderer viktigheten av nytelse.

Dersom velvære baseres på ønsker, så er det også opp til individet selv å definere sine ønsker og dermed hva som er verdifullt. Hva som er verdifullt er derfor i stor grad subjektivt bestemt. På den andre siden er ønsketilfredsstillelse et objektivt gode uansett hvordan individet opplever å få tilfredsstillt sitt ønske.

Et eudaimonistisk syn ser i større grad på velvære som bestemt av objektive forhold. Å realisere sin menneskenatur og være velfungerende er objektive goder som i utgangspunktet ikke avhenger av hvordan det oppleves subjektivt eller hvilke subjektive ønsker man har.

Enkelte filosofer peker også på andre objektive gode som viktige for menneskers velferd. Eksempler på slike goder kan være kunnskap, mening, autonomi, autentisitet eller dyd.

• verditeori
• lykke

• Les mer om velvære på Stanford Encyclopedia of Philosophy