planlegging - psykologi

Planlegging er det å tenke ut på forhånd hvordan en oppgave skal utføres for å nå et mål.

Planlegging følger gjerne etter at man har bestemt seg for å oppnå et bestemt utfall («jeg skal ta eksamen i årsstudium psykologi til høsten»), og innebærer en konkretisering av hvordan og når dette målet skal realiseres.

Planlegging er en mental øvelse der personen simulerer hva som skal skje. Denne simuleringen kan variere på ulike dimensjoner, så som hvor abstrakt eller konkret den er, om den er detaljert eller generell og så videre. Konkrete og detaljerte planer er ofte fordelaktig, siden man da får et bedre bilde av elementene i det som skal gjennomføres. Dette kan gjøre oppgaven mer håndterbar, og god planlegging gjør det også mulig å endre planene om man ser at de ikke er optimale.

Mens mindre oppgaver man har mye erfaring med typisk kan gjennomføres uten særlig planlegging, vil større og mer komplekse oppgaver og prosjekter kreve til dels detaljert vurdering både av hva som skal gjøres og når dette skal gjøres. Eksempelvis vil studenten som skal skrive en semesteroppgave generelt måtte planlegge hvordan oppgaven skal gjennomføres, mer konkret hvordan de ulike delene i oppgaven skal se ut, og når de ulike elementene skal startes og avsluttes.

Komplekse oppgaver får et preg av rutine om de gjennomføres ofte, noe som innebærer at den uerfarne bør planlegge relativt detaljert og med høy grad av oppmerksomhet, mens den erfarne kan tenke mer skjematisk på elementene i planen. I noen situasjoner, der feil i realisering av planer er ekstremt viktig å unngå, som for eksempel i planlegging av en flyging, gjennomføres planlegging etter nøye bestemte prosedyrer, gjerne ved hjelp av en sjekkliste.

Problemer i planlegging og realisering av planer

Planer omhandler ofte aktiviteter og prosjekter som skal inntreffe langt frem i tid, og vil typisk også ofte ta tid å gjennomføre. Dette betyr at gjennomføring av planen kan møte hindringer underveis. Et vanlig problem er at man mister motivasjon, som når noe man planla litt for abstrakt viser seg mer strevsomt i praktisk gjennomføring. For å unngå dette kan man, for eksempel forsøke å identifisere den viktigste hindringen som gjør gjennomføringen vanskelig, og så satse konkret på å overvinne denne (se selvregulering).

Et annet vanlig problem ved realisering av planer er prokrastinering, det at personen venter med å sette i gang, og/eller ender opp med å gjøre andre ting enn det man hadde planlagt. Her viser forskning at folk gjerne lager planer, men at det ofte er vanskelig å komme i gang med å realisere dem. Også selve planlegging kan utsettes, slik at personen, etter en bestemmelse, venter for lenge med å tenke konkret på hvordan bestemmelsen skal realiseres.

Et tredje problem ved realisering av planer er at de er for optimistiske, slik at man setter av for liten tid eller ressurser til gjennomføring. Dette inntreffer gjerne når planene er for skjematiske og abstrakte (se construal level -teori). Generelle og abstrakte planer vil ofte resultere i at omfanget av oppgaven lett undervurderes.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg