Samvittighet er et indre reguleringssystem, kjennetegnet ved at en negativ selvvurdering og følelse av skyld i forbindelse med noe man selv har gjort eller unnlatt å gjøre. Denne følelsen gjør at en person opplever sine egne handlinger som moralsk rette eller gale (god eller dårlig samvittighet).

Faktaboks

Etymologi
latin conscientia

De fleste utviklingspsykologiske teoretikere legger vekt på den betydningen negative reaksjoner fra andre har for utviklingen av samvittighet, men barn med en god relasjon til foreldrene kan vise forpliktende lydighet, en villig og ivrig holdning til å følge foreldrenes påbud uten å måtte ledes til det, og internalisering av foreldrenes regler. Varme hos foreldrene og gjensidighet er viktige insentiver for føyelighet i moralske sammenhenger, og bidrar samtidig til skyldfølelse når barnets handling ikke er i samsvar med moralske påbud

Kristen tenkning regner gjerne med at samvittigheten er nedlagt i oss av Gud. Et annet syn holder samvittigheten for å være medfødt uten at den er inngitt av Gud. Et vanlig syn i dag er at samvittigheten er et produkt av sosial læring og oppdragelse. Best kjent er kanskje Freuds teori om samvittighet som et over-jeg eller superego, en internalisert og ikke fullt bevisst overtagelse av autoritetens (foreldrenes eller samfunnets) normer og verdier.

Innenfor etikken er det vanlig å si at handlinger som er i samsvar med samvittigheten, er subjektivt riktige. De behøver ikke derfor å være objektivt riktige eller i samsvar med allment vedtatte moralske eller religiøse normer og bud.

Kant oppfattet samvittighet som et fornuftsvesens bevissthet om den moralske lov, det kategoriske imperativ.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg