tungetale

Maleri fra 1534–1535. I apostlenes gjerninger står det: «Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.»
Av .

Tungetale er en form for ubevisst tale på et ukjent eller ikke-eksisterende språk. Tungetale er mest kjent som et fenomen som forekommer under religiøs ekstase. Det kan også forekomme i psykotiske og hypnotiske tilstander.

Faktaboks

også kjent som:

glossolali

I kristendommen blir tungetale første gang omtalt i Apostlenes gjerninger i Det nye testamentet, kapittel 2, vers 4. På pinsedag var de første kristne samlet, og opplevde plutselig at det kom tunger av ild og satte seg på hver av dem. De ble fylt av Den hellige ånd og begynte å snakke språk de ikke forsto. Tungetalen ble oppfattet av de kristne som et tegn på at Den hellige ånd har blitt gitt til alle, og pinsen regnes derfor som en av de tre viktigste høytidene i den kristne kirke.

Paulus regnet tungetale som en av nådegavene, en ekstraordinær tjeneste som ble gitt av Den hellige ånd. Paulus skiller mellom tungetale som oversettes eller tydes, og tungetale som ikke oversettes eller tydes. Den sistnevnte brukes kun i den enkeltes personlige bønneliv, mens i offentlig kristen sammenheng skal tungetalen alltid oversettes. Tydning regnes som en egen nådegave.

Blant kristne trossamfunn er tungetale spesielt utbredt i pinsebevegelsen og andre trosretninger som legger vekt på ekstraordinære nådegaver.

Tungetale er omtalt i Det nye testamentet i Apostlenes gjerninger kapittel 2, vers 4, kapittel 10, vers 46 og kapittel 19, vers 6, og i første Korinterbrev kapittel 12–14.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg