palestinaskjerf

Sjalet har vært i bruk i flere tusen år som beskyttelse mot sol, vind, sand og kulde, og det ble først og fremst brukt av bønder og beduiner, som hodeplagg. På landsbygden er det fortsatt hovedsakelig i bruk som hodeplagg, mens den unge urbane befolkningen i Midtøsten og Tyrkia gjerne bærer det rundt halsen, på samme måte som brukere i vestlige land.

Tradisjonelt ble kefijen vevd i sort og hvitt eller i ensfarget hvitt, som fortsatt er den vanligste fargen på sjalet i Saudi-Arabia, Kuwait og Bahrain. Plagget er først og fremst forbeholdt menn, men kan også bli sett på gutter. I Syria og Palestina dominerer den sorte og hvite kefijen, mens den røde og hvite er er den mest brukte i Jordan.

Arabiske menn har en rekke ulike måter å dandere sjalet rundt hodet på. Det kan for eksempel brettes til en trekant og draperes på ulike måter, det kan danderes rundt hodet som en turban, eller man kan helt enkelt la tøystykket falle fra pannen og bakover for på den måten å dekke hode, nakke og skuldre. Man kan også tvinne to av de tre spissene endene og la disse henge ned på hver side av ansiktet og skuldrene. I noen tilfeller kan sjalet vikles rundt ansiktet for å beskytte øyne og munn mot sandstormer og sterk sol.

For å holde sjalet på plass brukes gjerne en dobbel ring av hardt tvinnet tau som plasseres på eller rundt hodet som en krans. Disse kalles agal og er som oftest svarte. Tradisjonelt var de laget av geitegarn. Under disse, øverst på issen (og skjult av sjalet), kan man også plassere en flat eller lav koneformet kalott for å gi en mer stabil form til hodeplagget.

Sjalet er hovedsakelig vevd i bomull, men kan også inneholde lin eller ull. Formen er kvadratisk, og standard størrelse er cirka 120 cm × 120 cm. De mønstrete sjalene har hvit bunnfarge med motiv i en kontrastfarge, tradisjonelt sort eller rødt. Det er ofte kantet med et bånd med dusker. Motivet i midtpartiet er et rutemønster som symboliserer fiskegarn. Dette er innrammet av to enfargede brede striper som symbol på de gamle handelsrutene som gikk gjennom Palestina. Mellom disse stripene er det vevd inn et felt med et dekorativt mønster som symboliserer olivenblad eller kornaks.

I dag forbindes gjerne kefijen med det palestinske folkets frihetskamp. Men i det gamle Palestina var kefijen utelukkende et praktisk hodeplagg, uten politiske eller religiøse konnotasjoner, som ble brukt av de lavere sosiale klassene og hovedsakelig av menn i rurale strøk. Mannlige byborgere brukte for det meste en lue av typen fez eller bønnelue. Dette endret seg på 1900-tallet. Da et større folkelig opprør mot den britiske mandatmakten fant sted på 1930-tallet, kom opprørerne først og fremst fra landsbygda, og når disse forsøkte å gjemme seg i folkemengden i byene, kunne de lett identifiseres på grunn av sine kefijer. Derfor skal lederne av opprøret ha bedt alle palestinere om å være solidariske og iføre seg kefijen. Dermed fikk det tradisjonelle hodeplagget status som nasjonalsymbol for palestinerne.

Men det var først på 1960-tallet, da lederen for Den palestinske frigjøringsorganisasjonen – PLO, Yasir Arafat, sto frem i internasjonale fora iført kefije, at sjalet for alvor ble et verdenskjent symbol på Palestinas frigjøringskamp. I Vesten ble det nå kjent som palestinaskjerfet. I dag er det fortsatt et frihetsymbol, brukt over hele verden for å markere støtte til den palestinske siden av Israel-Palestina-konflikten, eller som en mer generell støtte til venstresiden i politikken. I Norge og i de fleste vestlige land blir det tradisjonelle arabiske hodeplagget båret som et skjerf rundt halsen.

Globaliseringen og den store etterspørselen etter palestinaskjerf over hele verden har ført til masseproduksjon i land som Kina. Disse rimelige versjonene av kefijen selges hos billigkjeder og motebutikker over hele verden. I dag finner man derfor palestinaskjerf av mange ulike kvaliteter, farger og med fantasifulle variasjoner over det tradisjonelle mønsteret. Mange av disse masseproduserte skjerfene har ikke innvevde, men påtrykte mønster.

På 1990-tallet tapte de tradisjonelle kefijeh-fabrikkene i Palestina kampen mot det frie markedet og de billige masseproduserte palestinaskjerfene. Dette førte til nedleggelse av flere titalls lokale fabrikker. I dag er det bare én igjen. Den familiedrevne Hirbawi-fabrikken ligger utenfor Hebron på Vestbredden og ble grunnlagt i 1961 av Yasser Hirbawi. I dag er det sønnene som har overtatt driften av de fjorten vevstolene. På 1990-tallet leverte de 150 000 palestinaskjerf i året, mens produksjonen i dag har sunket til under 10 000.

De siste tiårene har motehus som Gucci og Louis Vuitton lansert palestinaskjerfet i sine kolleksjoner, og kjendiser som Cameron Diaz, Justin Timberlake og David Beckham blir fotografert med disse drapert rundt halsen. At palestinaskjerfet markedsføres som et moteplagg, har ført til en diskusjon om hvorvidt dette fører til utvanning av den politiske symbolikken, eller om det tvert imot gagner den palestinske frigjøringskampen.

• Midtøsten
• hodeplagg
• skjerf
• Palestina