norsk tegnspråk

Norsk tegnspråk har en sammenhengende historie fra 1815. Da kom Andreas Møller, som selv var døv, hjem til Trondheim etter å ha gått på døveskolen i København. Han ble kjent med fire andre døve personer i Trondheim. Siden da har det vært et eget norsk tegnspråk. Møller søkte kongen om tillatelse, og i 1825 startet han en egen skole for døve i Waisenhuset i Trondheim. Rundt 1850 ble det opprettet skoler for døve i Christiania, Kristiansand og Bergen. Dermed oppstod det med tiden tre dialekter av norsk tegnspråk: trøndersk, vestnorsk og østnorsk tegnspråk.

Døve mennesker samlet seg først rundt døveskolene. I 1887 startet de sin egne forening, senere Døves sportsklubb, Døves menighet, og sitt eget teater, videregående skoler, folkehøyskole og media, hvor norsk tegnspråk er hovedspråket. I dag er det mange arenaer for norsk tegnspråk.

Døve og hørende personer som snakker norsk tegnspråk finnes over hele landet og er representert i alle samfunnslag, og i de fleste yrker og fritidsaktiviteter. Dette gir språket stor variasjon og bredde.

Norsk tegnspråk ivaretas av Norges Døveforbund og Forening for norsk tegnspråk, FONTS. FONTS arbeider på lik linje med Noregs Mållag og Riksmålsforbundet.

Norsk tegnspråk er et eget fag i grunnskolen og i videregående skole. I høyere utdanning er tegnspråk fag ved NTNU, Høgskulen på Vestlandet og OsloMet – storbyuniversitetet. Studiestedene tilbyr årsenheter i norsk tegnspråk og bachelorgrad i tolking.

Norsk tegnspråk brukes i hele Norge av døve, hørselshemmede og hørende som kan språket. Det snakkes privat og offentlig i alle samfunnslag og i mange yrker. Det er morsmålet til barn av døve foreldre, og snakkes først og fremst hjemme i familier hvor en eller flere av medlemmene er døve.

I dag bor døve barn og elever ofte hjemme til de er ferdige med videregående skole. I miljøet rundt hørselshemmede som kan tegnspråk er det ofte mange som lærer seg språket. På denne måten øker både oppmerksomheten på språket og bruken av det, og flere blir vant til det.

I større byer hvor det er flere døve barn kan det være egne førskoler, grunnskoler og videregående skoler hvor tegnspråk er hovedspråket i aktiviteter og undervisning. Mange av lærerne er døve og har tegnspråk som sitt førstespråk og morsmål.

Det er døveforeninger i hele landet. De har vært viktige steder for å snakke tegnspråk, for å få og gi informasjon, og utvikle vennskap og sosiale relasjoner. Den første døveforeningen ble stiftet i Christiania i 1878.

Døve har stiftet egen sportsklubber, gjerne med en egen sportshytte, eller døvehytte, hvor tegnspråk har vært brukt på trening og under konkurranser.

Norges Døveforbund ble stiftet i 1918 og har stått bak en rekke kulturarrangementer som nordiske døvekongresser, døves kulturdager, idrettsarrangement og festivaler.

I 1972 fikk norsk tegnspråk en egen folkehøyskole og kurssenter på Ål i Hallingdal. Dette har vært en viktig møteplass for døve og hørselshemmede i alle aldre hvor norsk tegnspråk er det språket alle har felles.

Teater Manu er norsk tegnspråks teater, stiftet i 2003. Det er et turneteater med fast scene i Oslo. Her er norsk tegnspråk scene- og administrasjonsspråk. Teater Manu setter opp egne og oversatte stykker. Teaterets varemerke er et rikt og variert norsk tegnspråk.

Døve og hørselshemmede etablert sine egne menigheter og Døvekirke på slutten av 1800-tallet. I dag er norsk tegnspråk administrasjons- og gudstjeneste språket i Døves Menighet. Det er kirker for døve og hørselshemmede i Tromsø, Trondheim, Ålesund, Bergen, Stavanger, Sandefjord og Oslo. Alle menighetene er samlet som et eget prosti i Den norske kirke.

Oslo Universitetssykehus har opprettet Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse. Her kan hørselshemmede få psykisk helsehjelp av behandlere som snakker norsk tegnspråk. Det finnes også regionale tilbud for dette i Bergen, Trondheim og Tromsø.

Oslo kommune har en kommunelege som kjenner hørselshemmedes utfordringer og har grunnleggende kunnskaper om norsk tegnspråk. I Oslo er det også et eget kommunalt Rådgivningskontor for hørselshemmede.

Norges Døveforbund, Forening for Norsk tegnspråk, FONTS, og Språkrådet ved sin konsulent for norsk tegnspråk ivaretar norsk tegnspråk, kjemper for og styrker bruken, kjennskapen og utbredelsen av norsk tegnspråk. I Sandefjord har døveforeningen skiftet navn til Vestfold tegnspråkforening. Det vitner om tegnspråkets inkluderende kraft.

Det er i tillegg mange lag, foreninger og steder hvor folk kommer sammen og snakker norsk tegnspråk, som ikke er nevnt her.

• tegnspråk
• språk i Norge