munnbeveglser - tegnspråk

Munnbevegelser

Tegn i norsk tegnspråk består av fem manuelle deler og en munnbevegelse. Munnbevegelsens status i tegnspråk er ikke tilstrekkelig beskrevet. Foreløpige studier viser at munnbevegelsen til et tegn kan være A) fast eller B) fleksible. Funksjonen kan være som del av et tegn, ha distinktiv funksjon, det vil si skille betydningen mellom to tegn som ellers har like manuelle deler, eller nyansere det manuelle tegnet som utføres samtidig med munnbevegelsen.

A) Faste munnbevegelser deles ofte i to undergrupper:

1) Egne munnbevegelser. De minner ikke om munnbevegelsen til norske ord, men har likevel alltid samme form.

2) Lånte munnbevegelser – munnbilder (mouthings). De minner om munnbevegelsen til uttalen av norske ord (eks: hus, mann, arbeid).

B) Fleksible munnstillinger – munngester (mouth gestures). Munngester kan nyansere eler endre mening til tegnet eller tegnene som utføres simultant med munngesten. Munngestene kan ha en adverbial funksjon eller gi uttrykk for vurderinger og/eller holdninger.

Litteratur:

Vogt-Svendsen, Marit (1981): «Mouth position & mouth movement in Norwegian sign language» i Sign Language Studies, 33. ss. 362‒376. Silver Spring: Linstock Press.

Vogt-Svendsen, Marit (2001): «A comparison of mouth gestures and mouthings in Norwegian Sign Language» i: Braem, Penny Boyes & Rachel Sutton-Spence (red.): The Hands are the head and the mouth : the mouth as articulator in sign language. I serien: International studies on sign language and communication of the deaf. Hamburg : Signum Verlag, 2001. ss. 9-39.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg