For å kunne tolke på en forsvarlig måte, må tolken ha særdeles gode ferdigheter på de språk tolken jobber med, ha oppøvet evne til å tolke, samt kunnskap om tolkens yrkesetikk og funksjon i kommunikasjonen.
Tolkens konsentrasjonsevne, stresstoleranse og utholdenhet er avgjørende for tolkingen, ikke minst for å mestre det tidspress tolkens hukommelse arbeider under. For at tolken skal kunne ivareta sin oppgave på en forsvarlig måte, må arbeidsforholdene være riktig tilrettelagt. Tolken trenger dessuten å få tilstrekkelige forhåndskunnskaper om konteksten tolken skal tolke i.
Det finnes ulike tolkemetoder, som konsekutivtolking, simultantolking eller hvisketolking. Noen ulike tolketeknikker som kan benyttes er:
- tolking med tegn som støtte (TSS)
- skrivetolking (tolken skriver det som sies, og teksten vises på en skjerm)
- tolking og ledsaging for døvblinde (tolken toker det som sies, beskriver omgivelsene og ledsager personer med kombinert syns- og hørselstap)
I tillegg til disse metodene og teknikkene kan tolking foregå som såkalt prima vista-oversettelse (tolking fra skriftlig tekst), fjerntolking (telefontolking/skjermtolking) eller fremmøtetolking.
Profesjonene tolk, oversetter og (statsautorisert) translatør bør ikke forveksles, ettersom de er ulike yrker og krever ulike kompetanser. En tolk gjengir tolkingen der og da, mens en oversetter og en translatør kan bruke tid på sin oversettelse. Kun oversettere som har bestått Translatøreksamen får bevilling som statsautorisert translatør.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.