Tolk, en tolk gjengir muntlig, og på et annet språk, en persons tale for en annen/andre lytter(e) på det tidspunktet ytringen blir gjort.

Tittelen tolk er ikke en beskyttet tittel, og per i dag kan hvem som helst benytte seg av betegnelsen, uten å inneha de språklige eller tolkefaglige kvalifikasjonene som tolkeoppdrag krever. Imidlertid er det slik at kun tolker som har bestått autorisasjonsprøven i tolking (Tolkeprøven), kan få bevilling som statsautorisert tolk.

Autorisasjonsprøven i tolking administreres ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det finnes ikke noe spesielt studium eller kurs som fører frem til prøven. Denne autorisasjonsordningen er den eneste offentlige godkjenningsordningen for tolker i Norge og autorisasjonen gis av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). En oversikt over tolkers formelle kompetanse i tolking mellom norsk og andre språk finnes i dag i Nasjonalt tolkeregister.

Personer som ønsker å jobbe som tolk, men har ikke dokumenterte tolkefaglige kvalifikasjoner som statsautorisasjon eller tolkeutdanning, kan ta ToSPoT-testen. ToSPot-testen er eliminasjonsverktøy i en mer omfattende kvalitetssikringsprosess, som ikke gir "godkjenning som tolk", men er et første ledd for videre opplæring.

Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr tolkeutdanning. Foreløpig er det kun noen få studiemoduler, men disse modulene kommer etterhvert til å danne et bachelorgradstudie. Utdanningen kvalifiserer for oppføring i Nasjonalt tolkeregister.

I Norge finnes det to interesseorganisasjoner for tolker: Norsk tolkeforening og Statsautoriserte tolkers forening.

For å kunne tolke på en forsvarlig måte, må tolken ha særdeles gode ferdigheter på det/de språk tolken jobber med, ha oppøvet evne til å tolke, samt kunnskap om tolkens yrkesetikk og funksjon i kommunikasjonen.

Tolkens konsentrasjonsevne, stresstoleranse og utholdenhet er avgjørende for tolkingen - ikke minst for å mestre det tidspress tolkens hukommelse arbeider under. I tillegg er det viktig at tolken har god hørsel, god diksjon og kan bruke sin stemme på en riktig måte.

Tolkens arbeid er dermed svært konsentrasjonskrevende, og det er en forutsetning at tolkens arbeidsforhold er riktig tilrettelagt, slik at tolken kan ivareta sin oppgave på en forsvarlig måte. Tolken trenger dessuten å få tilstrekkelige forhåndskunnskaper om konteksten tolken skal tolke i, slik at tolken kan levere den kvaliteten som forventes av en profesjonell tolk.

Tolking kan foregå på flere måter, eller rettere sagt: det kan benyttes flere tolkemetoder: konsekutivtolking, simultantolking eller hvisketolking. I tillegg til disse metodene kan tolking foregå som såkalt prima vista-oversettelse, fjerntolking, telefontolking, fremmøtetolking og skjermtolking.

Profesjonene tolk, oversetter og (statsautorisert) translatør bør ikke forveksles, ettersom de er ulike yrker og krever ulike kompetanser: en tolk gjengir innhold muntlig, mens en oversetter og en translatør gjengir innhold skriftlig. Kun oversettere som har bestått Translatøreksamen får bevilling som statsautorisert translatør.

Informasjon om tolking i offentlig sektor på IMDIs hjemmesider

Informasjon om autorisasjonsprøven i tolking på HiOAs hjemmesider

Tolkeutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus

Norsk tolkeforening sine hjemmesider

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.