stjernemoldvarp

US National Park Service.
Lisens: Public domain

Stjernemoldvarp er en art i moldvarpfamilien. Det er en veldig spesiell moldvarp på to måter: den har 22 hudfliker rundt nesen som danner en slags stjerne, og den liker seg godt under vann. Den finnes kun i Nord-Amerika.

Faktaboks

også kjent som:
Condylura cristata

Beskrivelse

Stjernemoldvarpen er bygget som de fleste gravende moldvarper, med en sylinderformet og kompakt kropp. Frambeina er kraftige og brede spader, men ikke så kraftige som hos andre gravende moldvarper. De er gode graveredskaper, men de fungerer også godt til å svømme med. Stjernemoldvarpen er litt mindre spesialisert til et gravende liv enn europamoldvarpen.

Kroppslengden blir inntil 13 centimeter, halelengden 8 centimeter og vekten 52 gram. Dyr fra nordlige bestander er større enn sørlige, men det er liten forskjell mellom kjønnene. Halen er rund og smalner mot spissen. Dyret lagrer fett i halen, som derfor kan svelle 3–4 ganger normal størrelse. Pelsen er tett og grov, av brun eller svart farge. Buken er litt lysere enn resten av dyret. Øynene er relativt store for en gravende moldvarp. Rundt neseåpningene er det 22 hudfliker eller tentakler som er 1–4 millimeter lange. De danner en stjerne rundt snuten og gjør dyret umiddelbart gjenkjennbart.

Levevis

Stjernemoldvarpen lever i fuktig jord med dårlig drenering, enten det er i bar- eller løvskog, på eng, myr, sump eller på bredden av elver og innsjøer. På land leter den etter mat i ganger på overflaten og i død vegetasjon eller i ganger like under overflaten, da spiser den mye meitemark. Stjernemoldvarper som lever nær vann finner bare en liten del av føden sin på land. Resten finner den under vann, på bunnen. Da spiser den vannlevende annelider (marker og igler) og insekter. Muslinger, krepsdyr og små fisker utgjøre bare en liten del av føden. Om vinteren kan den også svømme under isen. Halen fungerer som ror og pelsen er vannavstøtende.

Stjernemoldvarpen graver både grunne og dypere tunneler. De som graves nær vann, munner gjerne ut direkte i vannet. Den utgravde jorden skyves opp på overflaten i en moldvarphaug (med hullet i midten).

Føden oppdages med de ekstremt følsomme hudflikene rundt nesen. Disse er forsynt med over 25 000 sansereseptorer som kalles Eimers organ. Moldvarpen dytter nesen og hudflikene mot underlaget gjentatte ganger svært hurtig, den bruker kun 25–50 millisekunder per berøring. Så snart et bytte oppdages, snappes det opp med fortennene og slukes. Dette skjer også meget hurtig. Fordi stjernemoldvarpen er så ekstremt rask, kan den leve av svært små byttedyr og likevel få i seg nok mat.

Stjernemoldvarpen er monogam, men et par produserer kun ett kull i året. Hannen forlater hunnen når ungene blir født. Det er 2–7 unger i kullet, og de klarer seg selv fra de er 21–30 dager gamle.

Utbredelse og status

Stjernemoldvarpen er utbredt i det østlige Nord-Amerika, i USA og Canada. Den er klassifisert som levedyktig (LC), men man er bekymret for enkelte bestander.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Krystufek, B. & Motokawa, M. 2018. «Family Talpidae (moles, desmans, star-nosed moles and shrew moles)» s. 552-619 i Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. Handbook of the mammals of the world. 8. Insectivores, sloths and colugos. Lynx Edicions, Barcelona.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg