eimers organ

US National Park Service.
Lisens: Public domain

Eimers organ er et sanseorgan som finnes på snuten til arter i moldvarpfamilien. Organet reagerer på trykk, altså berøring. Moldvarper er helt eller nesten helt blinde og lever i ganger under bakken. I stedet for syn, lukt og hørsel, bruker de berøring for å oppdage byttedyr. Man kan kanskje si at Eimers organ utgjør et mekanisk redskap for å lese «blindeskrift», basert på tusenvis av ørsmå punkter på snuten.

Beskrivelse

Eimers organ ble først beskrevet i 1871 av Theodor Eimer, en sveitser som hadde flyttet til Tyskland. Dette organet finnes hos nesten alle arter i moldvarpfamilien, med noen få unntak. Ingen andre pattedyr har slike, men enkelte arter har noe som ligner godt (for eksempel nebbdyret).

Eimers organ er små knuter eller forhøyninger (kupler) på nesebrusken, disse kan sitte tett i tett over det hele. Eimer selv beregnet at europamoldvarpen har 5 000 av dem på snuten, som tilsammen er forsynt med hele 105 000 nervefibre. Stjernemoldvarpen har langt flere, hele 26 000 organer på tentaklene rundt snuten. En stor del av hjernekapasiteten er avsatt til å behandle signaler fra disse organene.

Eimers organ er av mikroskopisk størrelse, 40-100 mikrometer (μm) i diameter. Størrelsen varierer mellom ulike arter, den er minst hos stjernemoldvarpen. Organet består av omdannede hudceller med spesialiserte nerver. I midten er det en søyle av flate hudceller som blir kalt en «støtstang». Hvert organ har tre typer av reseptorer, som reagerer på ulike stimuli og som er svært følsomme. Ved berøring skaper de tilsammen en kode for form og teksttur som moldvarpen kan tolke.

Organet er bygget opp av:

  • En reseptor består av en ring av frie nerveender i overflaten.
  • En annen reseptor består av såkalte merkel-celler i bunnen av organet.
  • Den tredje reseptoren består av et enkelt lite legeme like under organet.

Bruk

Moldvarper presser snuten mot underlaget når de jakter. Dette skjer med utrolig hurtighet. Med Eimers organ ikke bare oppdager moldvarpen et bytte, den kan også bedømme hva slags dyr det er og kanskje også størrelsen. Ulike typer byttedyr vil gi ulike «avtrykk» i snuten, avhengig av deres form og bygning. Dette «avtrykket» settes antakelig sammen til et bilde i moldvarpens hjerne. Man kan si at moldvarpen leser «blindeskrift» med et veldig spesialisert organ.

Målinger av nervesignaler i hjernen har vist at Eimers organ er svært følsomt. Det reagerer både på trykk, varigheten av trykket og vinkelen trykket rettes i. En moldvarp kan trenge så lite som 25 millisekunder for å avgjøre om den har funnet et byttedyr. Svært små byttedyr kan oppdages på denne måten.

Også de to desmanene, pyrenedesman og russerdesman, har Eimers organ på snuten. De lever amfibisk og finner mesteparten av føden under vann. Øynene er svært små, så berøring med snuten er antakelig deres viktigste måte å finne byttedyr. Begge arter har også svært korte hår på snuten, disse kan muligens oppdage bevegelser i vannet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Catania, K.C. (2000). Epidermal sensory organs of moles, shrew-moles, and desmans: A study of the family Talpidae with comments on the function and evolution of Eimer’s organ. Brain, Behavior and Evolution 56: 146-174.
  • Marasco, P.D. & Catania, K.C. (2007). Response properties of primary afferents supplying Eimer's organ. Journal of Experimental Biology 210: 765-780; doi: 10.1242/jeb.02690.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg