europamoldvarp

Europamoldvarp er en art i moldvarpfamilien. Det er den mest utbredte og tallrike arten i familien, men blir sjelden sett på grunn av sitt underjordiske levevis. Den er ekspert på graving under bakken, med frambein som spader.

Faktaboks

Også kjent som

Talpa europaea, hos oss oftest bare kalt moldvarp

Beskrivelse

Moldvarpen er ganske liten, med kompakt og sylindrisk kropp. Kroppslengden kan bli inntil 16 cm, halelengden 4 cm og vekten 128 g. Hannen er rundt 30 prosent større enn hunnen. Størrelsen varierer både geografisk og mellom år. Halsen er kort og hodet nokså trekanta med spiss snute. Pelsen er kort og tett over hele kroppen. Fargen er leirgrå til svart, men avvikende farger er ikke uvanlig. Moldvarper mangler ytre øre. Øyeåpningen er en smal glipe, men øyet fungerer til en viss grad.

Frambeina er brede og kraftige, med brede og kraftige klør på alle fem tær. De vender ut til sidene og kan ikke brukes til å gå med. Bakbeina er nokså spinkle med små klør. Både fram- og bakbein mangler pels. Halen er innsnevret ved basis og bæres hevet. Den kan også brukes til å føle seg fram i gangen med, når dyret «løper» baklengs.

Levevis

Moldvarpen lever i ulike habitater der det er nok jord og den er løs nok til å grave i. Tidligere fantes den også i løvskog, nå mest på eng og sletter, dessuten i jordbrukslandskap, parker og hager. Meitemark er dens viktigste føde, men den spiser også ulike insekter og andre virvelløse dyr. Moldvarpen hamstrer meitemark levende ved å ødelegge de fremste leddene slik at de ikke kan rømme. Et lager inneholdt 790 marker med en samlet vekt på 1,5 kg.

Moldvarpen graver ganger like under overflaten der mesteparten av føden finnes. Den graver dypere ganger hvor den oppholder seg og bygger et rundt reir av tørre plantedeler. Diameteren på en tunnel er rundt fem centimeter. Jorden fjernes fra gangene ved at dyret skyver den ut gjennom et hull på overflaten med en framfot, slik at det dannes en moldvarphaug. Moldvarper graver ikke hele tiden, de foretrekker å lete etter mat i etablerte ganger.

Drektighetstiden er rundt fire uker og ungene dier i 4–5 uker. Det er 2–6 unger i kullet, som begynner å forlate reiret omtrent når de avvennes. De forlater morens leveområde 5–6 uker gamle, oftest ved å forflytte seg oppå bakken. Da kan dødeligheten være svært stor.

Moldvarper lever alene og er territorielle, de markerer territoriet med duft. Voksne forlater nødig gangene sine. De gjør det kun dersom det er nødvendig, for eksempel ved oversvømmelse eller tørke. De svømmer godt, men søker straks høyere opp i terrenget og graver seg ned i bakken så fort som mulig.

Utbredelse og status

Europamoldvarp er utbredt og store deler av Europa og inn i det vestlige Sibir. Den lever fra Frankrike og Storbritannia i vest til elvene Irtysh og Ob i Sibir. Nærmest oss finnes den i det sørligste Sverige, også nær grensa til Østfold.

Moldvarpen er klassifisert som levedyktig (LC), men flere bestander er sårbare eller truet av utryddelse. I tidligere tider ble enorme antall fanget for pelsens skyld. På 1920-tallet ble over tolv millioner skinn eksportert årlig fra Europa og Russland til USA, i tillegg ble et stort antall skinn brukt i Europa. Fangsten avtok på 1970-tallet og tok for en stor del slutt på 1980-tallet. Moldvarper regnes fortsatt som et skadedyr i jordbrukslandskap, hager og parker, og drepes fortsatt i nesten alle land der den forekommer.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Krystufek, B. & Motokawa, M. 2018. Family Talpidae (moles, desmans, star-nosed moles and shrew moles). S. 552-619 i Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. Handbook of the mammals of the world. 8. Insectivores, sloths and colugos. Lynx Edicions, Barcelona.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg